Tar vi samling på bunn, Nordmøre?

Av
DEL

LeserbrevFor oss som ønsker et fortsatt levende Nordmøre, har de siste årene fortonet seg ganske usikre, og den politiske risikoen for at Gjemnes kunne bli en romsdalskommune har vært større enn noen gang før.

Ut året er det ni kommuner igjen av det store historiske Nordmøre, og neste år er det bare åtte når også Halsa blir Trøndelag. Hvor få kan vi bli før Nordmøre bare blir et navn på kartet, og noe en kan lese om i historiebøkene ?

Noen mener de er nordmøringer uansett hvor de bor og hører til , og det er for så vidt riktig om de er født og oppvokst her, men neste generasjon da? Rindalinger vil alltid bli Rrndalinger, men da de nå er en del av Trøndelag går det ikke lenge før de ikke lengre også er nordmøringer, men trøndere.

Fogderistrid og sykehusstrid har igjen blåst nytt liv i et krav om overføring til Trøndelag, både fra befolkning og politikere, i flere av de gjenværende nordmørskommunene. Det er ingen automatikk i at en slik endring går igjennom i Stortinget, om en eller flere kommuner skulle søke, men at spørsmålet til stadighet reises medvirker til fortsatt splittelse på Nordmøre. Det er en grunn til at regjering og storting vil at Møre og Romsdal fortsetter sammen, og hvor mange av den samlede befolkning kan gå tapt før det blir umulig? Og hvor mange kommuner blir igjen om enda flere (f.eks Aure ++) søker seg til Trøndelag? Hvem tenker på hva som skjer med industrien, fiskeriene, og alt annet som er bygd opp i Møre og Romsdal, om fylket blir splittet og naboene i sør og nord får fritt frem til å trekke til seg det de ønsker av næringsliv og statlig aktivitet i fylket ?

Håp

Vi har et håp om at de åtte gjenværende nordmørskommunene kan finne en måte å samhandle på som vil føre til at denne siste resten av Nordmøre kan overleve og i samvirke bygge nok styrke til fortsatt selvstendig eksistens .

Vi trenger det, og den samlede protesten i Orkidè, mot det som oppleves som et forsøk på rasering av helsetilbudene på Nordmøre, tenner nytt håp. Også Halsa, som om 9 måneder blir trønderkommune, var med på den protesten fordi det angår dem.

Nye ideer

G= N har en tid arbeidet sammen med flere, med nye ideer for samling på Nordmøre fordi det trolig er den eneste måten å bli oppfattet som likeverdige og å bli respektert, av alle andre i den region vi tilhører, om det fortsatt er Møre og Romsdal eller blir Trøndelag. Den eneste måten å sikre oss likeverdige vilkår og fordeling av verdier, - å sikre Gjemnes som fortsatt nordmørskommune, og mye annet.

Vi nordmøringer er kanskje til overmål demokratiske av sinnelag, som også gjenspeiles i den politiske tyngdekraften på Nordmøre, og vil stort sett at tingenes tilstand i offentlig styring skal fortsette som nå. Kommunereformen har vist oss at vi helst vil styre oss sjøl innenfor de nåværende kommunegrenser i stedet for at «andre» skal ta styringen fra oss. Vi har få eller ingen illusjoner om hvor bra det kan bli.

Denne «selvråderetten» kan bevares på forskjellige vis selv innenfor et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom dagens kommuner, som byregionreformen, «bydelsmodellen, og andre. Kanskje vil flere bygder og områder bli med for å sikre sin vekst og fremgang i en nordmørsmodell, om vi er målbevisste og flinke nok i gjennomføringen.

Noen goder og prinsipper må kanskje oppgis, og/eller erstattes av andre, men sammen ville vi stå mye sterkere enn i dag. Vi har kanskje glemt at misunnelsen naget og klagingen mot hverandre, egentlig ikke er forenlig med demokratiet, og er ødeleggende for tillit mellom mennesker, mellom individer og institusjoner i videste forstand, og gir spillerom for samling av makt og ressurser på færre hender.

Som for eksempel innenfor idrett, helse, og de fleste andre livsområder må vi igjen lære oss å samarbeide, respektere hverandre, og bruke positive ord og tanker, for å bli kvitt det som ikke forener, men skiller oss. Når katastrofen truer er vi nordmenn verdensmestere på dugnad. Over tusen utenlandske cruisepassasjerer og mannskaper fra nestenkatastrofen på Hustadvika vil underskrive på det.

Katastrofe for Nordmøres befolkning, er den truende nedbygging og utflytting av både helsetilbud og andre offentlige institusjoner, kommuneflukt og utflytting. Om ikke dugnadsånden og samholdet i befolkningen utløses og samles om felles innsats og tiltak nå, blir vi alle «tapere».

Ordførerne har forent krefter og tatt grep mot det som er mest akutt, men vil resten av politikerne og befolkningen slutte opp om dette og legge bort forslag og andre uttalelser, som splitter?

Vil de også samles om å handle likedan mot den langsommere utarmingen, som stadig beskrives som «TAP» til Romsdal og Sunnmøre?

Venstres ordførerkandidat i Gjemnes var nylig i et intervju i TK innom flere tanker vi gjerne deler, men ødelegger det hele med flere negative uttalelser om Nordmørsbyen og nører med det opp under «by mot land, mann mot mann», selv om det neppe var tilsiktet. Om han får plass i det nye kommunestyret som medlem eller ordfører, må vi håpe både tale og handlinger bidrar til å bygge Nordmøre sammen, i stedet for å vekke frustrasjon og raseri.

Politisk samling

Vi har tidligere tatt til orde for politisk samling på Nordmøre noe Venstre har øvd seg litt på med felles kommunerådsmøter iflg. intervjuet, men det er først når alle kommunepartiene har dannet hver sin Nordmørsgruppe at det gode samarbeid innad og den felles front utad kan bli virkelighet. Det ville gitt oss gode kort for å endre Møre og Romsdal til den beste region i landet, og avsluttet den ødeleggende fogderistriden før fogdene har ligget 200 år i sine graver.

En populær talemåte, som i dag brukes i hverdagsspråket både i politiske kretser og mellom menigmann om forhandling og fordeling, er å «gi og ta». Slik som dette fungerer nå skapes bare tapere, noe veldig mange Nordmøringer føler og sier, når stadig flere statlige og fylkeskommunale investeringer blir «tatt fra Nordmøre» og havner i Romsdal eller Sunnmøre.

De som gir, gjør det heller ikke med glede fordi det nå går nesten bare en veg.

Om vi snur på dette og begynner å si og praktisere «gi og få», blir derimot alle vinnere, og en positiv holdning kan bli en trend til felles nytte!!

Ingen blir fratatt noe men alle får noe. Krevende? Ja, men åtte kommuner er så få at de må kunne greie å finne en fornuftig løsning som gir god fordeling, og bidrar til å bygge den nødvendige tillit.

Orkidè prosjektet med plansamarbeid på Nordmøre som mål, kan gi god øvelse i å gi og få, og bidra sterkt til at Nordmøre ikke krymper ytterligere om strategiske og taktiske vurderinger for Nordmøre legges til grunn for løsningen som velges, i stedet for alles kamp mot alle for å få mest mulig til egen kommune.

Vår oppfordring til alle nordmøringer er å utfordre alle partier og listekandidater i høstens kommunevalg, og nordmørskandidatene til fylkestingsvalget, om deres vilje til å gjennomføre tiltak i kommende valgperiode, som knytter rest-Nordmøre sammen for fremtiden, og å stemme fram de som vil. Alle partier må vel ha noen kandidater som tør og vil, eller ?

Gjemnes = Nordmøre!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags