Hva gir et godt liv?

Gideon Steinberg: Listekandidat for Miljpartiet De Grønne i Sunndal.

Gideon Steinberg: Listekandidat for Miljpartiet De Grønne i Sunndal.

Av
DEL

MeningerMiljøpartiet de Grønne vokser og for første gang er det dannet et lokallag i Sunndal. Jeg deler noen av mine grunner til at nettopp MDG ble mitt parti.

Det var seint på sommeren første gang jeg kom til Sunndal. Vi kjørte inn til huset på Hoelsand midt på natta. Jeg glemmer aldri følelsen jeg fikk da jeg gikk ut døra morgen etter og så de store fjella i alle retninger. Jeg følt meg liten, og samtidig ble jeg løftet av synet, i tankene fløy jeg rett opp til toppene. Nå har jeg bodde her i ti år, og utenom familien min, er det fortsatt naturen som binder meg sterkest til Sunndal. Jeg ble kjent med Sunndal gjennom å gå langs dalene og fjordene, og vandre rundt i høyfjella. Jeg har prøvd å lære alt jeg kan om blomstene, trær og dyr som bor her og har stor glede av å sanke sopp og bær hver høst. For meg, som vokst opp i storby, er Sunndal et paradis. Det er noe helt spesielt med å bo så tett inntil så vakker natur.

Jeg har aldri vært med i et politisk parti før. Jeg er interessert og engasjert i politikk, men har holdt meg litt på avstand. Når ting blir vanskelig blant folk, da går jeg til fjells for å finne fred. Men nå har vi kommet til en krise så stor at jeg ikke har samvittighet til å stå på sidelinja lenger. Klimaendringene lar seg ikke løse av noen få, vi trenger alle.

For klimaendringene rammer oss alle, folk som bor her i Sunndal og rundt i verden, og alle dyr og planter som bor her med oss. Det er en krise vi har skapt selv, og akkurat derfor er det bare vi som kan løse den. Løsningen må skje politisk, men det finnes ikke et politisk parti som kan eie løsningen alene. At vi, ifølge FNs klimapanel, lever på kanten av stupet er større enn venstre- eller høyre-politikk. Vi må jobbe sammen hvis vi skal ha en sjanse. For meg er MDG et parti for håp, nettopp fordi det nekter å velge side til venstre eller høyre - når det kommer til miljø og menneskenes framtid på jorda er alle i samme båt. Klimaendringene krever at vi tenker nytt om politikk, økonomi, fordeling, samferdsel og landbruk. Vi må revurdere en kultur som er basert på evig vekst og forbruk.

Se for deg at du er veldig glad i kake. Du drar til legen og hun forteller deg at du har diabetes, at du må slutte å spise kake og andre søte saker. Det er drygt å måtte gi opp den deilige kaka, men du gjør det likevel, for kake smaker ikke godt når du er død. Du savner kaka, men det finnes så mange andre ting som gir livet glede. Det er deilig å bo i et land som er rikt på oljepenger. Men mer penger er ikke mye verdt hvis det går på bekostning av barnas framtid, frisk luft, rent vann og frodig jord.

Med utsikt til snødekte fjell og måker som seiler fredelig gjennom lufta kan det være vanskelig å tro at skrekkhistoriene om jordas framtid i nyhetene er sanne. Våre egne sanser og opplevelser sier til oss at ting går bra, at de er som de alltid har vært. Forandringene skjer på så stor skala at de kan være vanskelig for hver enkelt å merke. På samme måte som vi ikke blir svimle av at jorda går rundt. Men FN har brukt flere år på å samle og evaluere tusenvis av studier fra hele verden, og puslespillbitene utgjør nå et stort, klart bilde: Om vi fortsetter som før vil verden slik vi kjenner den gå tapt.

Vi kan vende blikket bort når forskerne holder opp det ferdige puslespillbildet og leve som vi har gjort. Polarisen og tundraen fortsetter å smelte, og slipper ut flere millioner tonn karbon som de har lagret i seg. Temperaturen øker 5 -10 grader i de neste hundre årene. Havet stiger, kystbyene legges under vann. Åkrene tørker ut, som det gjorde i Norge i sommer, men det vil skje i alle land over hele kloden. Det finnes ikke noen erstatning å kjøpe når lageret er tomt. Naturkatastrofene blir mer ekstreme. Tørke, orkaner, skogbrann og flom fører til humanitære kriser. Det blir sult, krig, flyktninger og utspredning av dødelig sykdommer.

Når vi blir konfrontert med et så dystert bilde av verden bare få år fram i tid, kan en reaksjon være å kalle det forskerne sier for løgn og fake news. Noen tror at klimaendringene er en konspirasjon for å redusere vår levestandard. For min del håper jeg at de som sier det har rett, at bekymringene for klimaet bare er tullete. Ingenting hadde vært bedre. Men 99 % av verdens forskere er enige om at klimaendringene skjer. De skjer fort og de er menneskeskapt. Vi har ikke råd til å se en annen vei. Det er også mange som resignerer og sier at klimaendringer skjer, men at vi ikke har makt til å stoppe det, så det er ikke noe poeng i å prøve. Det ligger en paradoksal trygghet i å fraskrive seg ansvar og lukke seg inne i et skjell av kynisme. Jeg tror ikke at framtida er forhåndsbestemt. Vi har fortsatt litt tid, og det er en gave. Barn i hele verden streiker og forteller oss at de vil ha handling. Hvis vi gir opp kampen før slaget er tapt, svikter vi alle som kommer etter oss.

Nasjonalt og internasjonalt må vi snu fra en oljebasert økonomi. Men før de store politiske og økonomiske endringene kan skje har vi en jobb å gjøre lokalt. Vi må alle engasjere oss i en samtale om grunnverdier. Hva trenger vi for å ha et godt liv? Hvordan kan vi leve bærekraftig i en skiftende verden? Jeg har ikke svarene på disse spørsmålene, og MDG kan heller ikke svare på dette for alle. Svarene kommer fram rundt middagsbordet og i lunsjpausen, i klasserommet og der venner møtes. Klimautfordringen er stor og vanskelig. Vi blir ikke enige om alt. Noen synes at vindturbiner, el-biler eller kjøtt fra beitedyr er bra for miljøet, andre synes det er dårlige løsninger. Vi må kunne diskutere det uten at samtalen kveles av uenighet. Bare det å snakke åpent med hverandre er viktig for å skape bevissthet og utvikle tanker og ideer om hva som er et godt og bærekraftig liv for og på jorda.

På noen måter kommer endringene vi stå ovenfor til å bety en reduksjon i vår økonomisk levestandard. Men det kan også gi en tilsvarende økning i andre deler av våre liv. Det finnes stor glede og livsmening i å være med i et fellesskap hvor vi tar vare på hverandre og naturen. At vi må endre oss betyr ikke å skrote alt vi har og alt vi kan. Før industrialiseringen har folk rundt i hele verden vært klar over at vi er en liten del av en verden som er mye større enn oss, og at vi er helt avhengige av et godt forhold til naturkreftene for å overleve. Alle de som har blitt rammet av flom, brann og storm vet det, men vi andre må prøve å huske det før det er for seint. For oss i Sunndal, omringet av mektige fjell, er dette kanskje lettere enn for mange andre. Men likevel beveger samfunnet seg fort mot isolasjon - vi handler, snakker med venner, leser aviser og ser film alene og gjennom en skjerm. Vi har mindre og mindre fysisk forbindelse til hverandre og verden. Telefon og internett er bra, men det er ingen god erstatter for møter mellom mennesker og med natur. At vi har tid, er sammen og opplever og oppdager naturen er kanskje aller viktigst for barna. Gjennom å stå nær naturen vil de også ta vare på og lære seg å høste og verne om livet på jorda. Det er også god miljøpolitikk å bruke lokalsamfunnet. Besøk kafeer, utesteder, butikker og se film på kino. Treff venner og la venner treffe nye venner, ta vare på innflyttere og slå av en prat med turister. Vi trenger ikke internett for å like og dele.

Vi har en sjanse til å velge på nytt, berge livet og finne glede og vekst for en bedre framtid. Jeg håper at MDG vil være en åpner for mange gode samtaler om livet vi lever i Sunndal.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags