Myten om en «Palestina»-stat

Ole E. Halsa. (Arkiv)

Ole E. Halsa. (Arkiv)

Av
DEL

LeserbrevForestillingen om et «palestinsk» land som vi ofte kan høre, bygger på myter og en konstruert lære. Historieforfalskning er tragisk i seg selv. Og virkelig ille blir det når vrangforestillingen befestes i medier som sannhet. Mange medier skyr unna dokumenterte historiske fakta og etablert folkerett i Midtøsten generelt og Israel spesielt. Ikke så rart kanskje, for dokumenterte sannheter vil ødelegge en forutinntatt falsk virkelighetsforståelse. Gjentatte usannheter i lang tid har blitt til sannhet for mange. Det er veldig alvorlig.

«Palestina» er ikke og har aldri været en stat eller et eget administrert område. Begrepet «Palestina» har vært brukt ulikt om ulike udefinerte landområder til ulike tider og om mandatområde som omfattet både dagens Jordan og Israel, men har aldri vært en stat. Det dokumenterer til fulle historien og arkeologiske utgravinger. Og ingen har dokumentert når en påstått stat ved navn «Palestina» skal ha vært opprettet, hvor grensene gikk og hva hovedstaden het. I 1988 begynte FN å kalle organisasjonen PLO for «Palestina».

I år 135 eKr. ble udefinerte områder i Midtøsten, dels som Levanten, kalt «Provinsen Syria-Palæstina.» Assisterende generlsekretær for Den arabiske ligaenAkmad Shukeiri uttalte til FNs Sikkerhetsråd i 1956: «Det er alminnelig kunnskap at Palestina ikke er noe annet enn det sørlige Syria.»

Det virker komisk når seriøse politikere står fram og vil anerkjenne en stat som ikke eksisterer. Selv Det palestinske nasjonalråd erkjenner den sannheten at det ikke eksisterer noen «Palestinsk» stat. For på Kairomøtet den 08.06.1976 vedtar de en faseplan for å etablere en palestinsk stat på «Vestbredden», (punkt 1, artikkel 2) Og det skal skje ved «væpnet kamp» (terrorisme). Jødene fikk tildelt dette området ved traktater, bekreftet enstemmig av Folkeforbundet, inklusiv Norge ved Fritjof Nansen, 24.juli 1922.

Begrepet «palestiner» er også forfalsket og misbrukt. «Palestinsk etnisk folk» eksisterer ikke. Under og etter 1. verdenskrig bar jødene kallenavnet «palestinere». Og jødenes avis bar navnet The Palestine post helt fram til 1950. (Jeg har selv sett noen gamle eksemplarer av avisa). I dag er det arabere som bor i Israel og på Gaza som kaller seg «palestinere». Det har god virkning i kampen mot Israel.

Begrepet «Vestbredden» innførte Jordan i 1950 på de østlige områdene av Judea og Samaria på vestsiden av Jordan, etter å ha ødelagt synagogene og drevet ut jødene. Jødenes flere tusen års tilknytning til områdene skulle dermed utslettes.

Interessant er det også å registrere at mytene om «Palestina», «palestiner» og «Vestbredden» heller ikke er nevnt en eneste gang hverken i Bibelen eller i Koranen. Men Israel derimot er nevnt 889 ganger i Bibelen og Judea og Samaria 169 ganger. Til og med i Koranen er Israel nevnt 39 ganger. Og Jerusalem er ikke nevnt en eneste gang i Koranen, men 723 ganger i Bibelen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags