Et skolebrøl

Solveig Bergslid. Arkivfoto

Solveig Bergslid. Arkivfoto

Av
DEL

LeserbrevGi meg styrke til å holde ut denne avgjørelsen om at Tingvoll kommune skal bruke 30 millioner kroner (!!!) på å bygge ny hall, pluss 2,7 millioner i årlig drift. Dette finansieres ved å blant annet kutte i ressursene til skolen og i den offentlige sektor forøvrig. Som lærer på Tingvoll barne- og ungdomsskole kjenner jeg meg tråkka på, alvorlig talt.

Altså, for ryddighetens skyld, må jeg understreke at jeg unner Straumsnes ny hall. Min frustrasjon kommer av prioriteringene gjort i en forbausende og urovekkende rekkefølge, etter hva mitt skjønn kan bedømme. Hvordan kan en ny hall være viktigere enn skole?

Jeg har jobbet som lærer i 11 år. Det er lenge nok til å ha erfart at voksentetthet og ressurser i skolen er avgjørende for å kunne drive en god skole, som ivaretar elever med ulike behov. Nå er jeg i mitt tredje år som lærer på Tingvoll barne- og ungdomsskole. Barna får undervisning og oppfølging av voksne som jobber i tverrfaglige team. Jeg kjenner meg helt avhengig av de andre voksne i klasserommet for å kunne følge opp alle barna.

Her om dagen var assistenten i klasserommet syk. Dette resulterte i at de elevene som trenger ekstra oppfølging, ikke ble fulgt opp. De gikk glipp av mestring og ble urolige, noe som påvirket læringsmiljøet for hele klassen. Det ble nødløsninger, i form av en slags oppbevaring av barn uten særlig læringsutbytte. Etterpå var jeg tom og sliten, men verre var det med de barna som ikke fikk hjelpa de trengte. De satt igjen som de største taperne, uten mestring og glede. Jeg trøstet meg med at det skulle bli en normal og god dag dagen etter.

Slik jeg har forstått det, vedtok kommunestyret på Tingvoll at det skal kuttes ressurser i skolen. Nå vil altså slike tunge dager oftere bli hverdagen min. Jeg skal klare det på et vis, med noen sykemeldinger innimellom slagene, men barna, spesielt de som trenger det mest, vil ikke klare det like godt. De må gå på en skole, som ikke har råd til å gi dem det de trenger og det de har krav på. De vil gå glipp av mestring, og oppleve seg selv som tapere.

TBU fikk faktisk besøk av rådmannen for et par uker siden, der han fortalte oss om kommunens økonomiske ståsted. Det var ikke noen lys framtid han spådde. Han sa blant annet at Tingvoll måtte følge prinsippet om tæring etter næring framover, altså finne oss i nedskjæringer i skolen.

Jeg stilte ham følgende spørsmål; hvordan kan Tingvoll kommune på dette tidspunktet forsvare en bruk på 30 millioner kroner til ny hall? Han svarte at de ikke hadde hatt en god nok oversikt over faktiske kostnader under planleggingsfasen, at det var først nå kostnadene og konsekvensene var synlige. Jeg sa videre; Ok, nå som dere vet, er det ikke mulig for dere å utsette byggingen av ny hall? Han svarte at det vil være opp til kommunestyret å avgjøre.

Så, hva i all verden skjer her? Kan det ikke offentliggjøres noen gode begrunnelser for hvorfor det er viktigere med ny hall enn å bevare forsvarlig skolegang for barna våre? Skal ikke barna få gå på en trygg skole som er i stand til å ivareta alle? Hvorfor lyttes det ikke til det skolen har å si? Hvorfor kan ikke en hall vente til kommunen har mer penger og overskudd? Hvorfor er ikke barna, Tingvolls framtid, verdt mer? Barna kommer til å tape hver eneste dag, som et resultat av disse nedskjæringene og prioriteringene. Tap som koster hver enkelts selvfølelse og mot til stå på videre i livet.

Hilsen Solveig Bergslid, en forbanna lærer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags