Bokmål fra 1. klasse

Av
DEL

LeserbrevDet er mange innlegg i avisene for tiden når det gjelder språkvalg i Ålvundfjord og Løykja krets. Både i disse innleggene og i andre møter med målfolk blir vi bedt om å huske på at her må vi holde oss til realitetene og huske på hva som er den faktiske situasjonen og hva som er til det beste for barna.

Budskapet som mållaget vil fram til her er at: Alle skal lære begge skriftspråk like godt, derfor har vi sidemål som fag når en begynner på ungdomsskolen. Det finnes vist også gode tall på at nynorskelever er bedre i sidemål. Dette er føringene en vil at skal styre diskusjonen. Noe som egentlig er tre linjer på mitt ark. Det sier seg selv at når premissene for diskusjonen er satt så smale av den ene parten, er det vanskelig å få en god debatt om saken.

Jeg skal likevel delvis holde meg til dette og skal ikke følge videre den tråden som en ikke vil diskutere: At det å velge nynorsk kun for å få bedre sidemålskarakter, er på sitt beste språkpolitisk kunstig åndedrett.

Fakta: Jeg snakker i dagligtale ganske bred Ålvundeid-dialekt, men sier likevel ikke krins, kongro, leiar eller lekjar (eller lekjekunnig, som det står i et av mine barns bøker). Dette og mange andre ord i mine barns skolebøker er like langt i fra dagligtalen som mange bokmålsord er.

En kan ikke gi nynorsken skylda for at skolebøkene er skrevet på et utdatert nynorsk blir det videre hevdet.

Fakta: I minst 7 år vil mine barn lære en til dels tungrodd og strevsom utgave av nynorsk. Det hjelper ikke at det finnes bedre ord der ute når de ikke blir brukt i opplæringen. Hvem som skal ha skylden for dette, er faktisk helt uvesentlig for saken.

Fakta: En kan sitte lenge å finne ord ifra begge leirer som er mest likt dialekten, slik kan en lage seg argument for og imot basert på sitt eget syn. I det store og hele er det ikke skriftspråket som avgjør hvor godt en holder på dialekten. Det som påvirker mest her er dagligtalen til alle i rundt deg.

Fakta: Jeg ser at mine tre barn møter vanskelige ord i leseopplæringen som gjør dem språklig forvirret. Realiteten er jo den, at de møter nynorsk mest i skolesammenheng.

Selv har jeg alltid vært en lesehest, men har aldri vært god på rettskriving. Er det en sammenheng her? Selvsagt er det det. Jeg hadde like karakterer på ungdomsskolen i hovedmål og sidemål, men ikke en særlig bra karakter. Etter et år på videregående byttet jeg hovedmål til bokmål. Det året gikk jeg opp en hel karakter i norsk.

Da kan en spørre seg selv, er det beste for barna å få en marginalt bedre karakter i sidemål eller er det beste å lære et skriftspråk skikkelig allerede fra første klasse. «Gje ungane det beste utgangspunktet for å velje skriftspråk sjølv» blir det hevdet.
Jeg skriver fremdeles dårlig norsk rettskriving, det valget ble tatt for meg allerede i første klasse, når jeg ble tillært to nesten like skriftspråk på en gang. Ett på skolen og ett i bøkene jeg valgte selv. Det er ikke alle som lærer skriftspråk like lett.

Jeg skal velge nå og jeg velger bokmål.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags