Nynorskfolket bløffer - mot bedre vitende?

Av
DEL

Leserbrev

Gjennom avisinnlegg og flygeblad har det fra nynorsk hold fremkommet en rekke udokumenterte påstander i forbindelse med språkavstemningen i Sunndal kommune. Påstandene er slik at de krever et tilsvar.

Påstand 1: Språkvalget 9. september dreier seg ikke om å velge bokmål eller nynorsk, for begge målformene må likevel læres. Det er et valg om hvilken målform elevene skal starte med.
Svar: De fleste forstår at dette er ren bløff. Ingen behøver å lære begge målformene like godt, ja det er faktisk ikke mulig (ref. språkprofessor Finn-Erik Vinje). Det som velges som hovedmål, er det man skal satse 100 % på, og sannsynligvis leve med resten av livet. Alle forstår at det er lettere å lære bokmål, siden det er den overlegent dominerende målformen. Å fortelle velgerne at man må lære begge målformene like godt, er derfor ren bløff. Halvparten av alle nynorskelever går over til bokmål ved overgang til videregående skole.

Påstand 2: Språkvalget gjelder ikke bare elevene, men hele samfunnet.
Svar: Pensjonistene synes kanskje det er trist at det blir mindre nynorsk i bygden, men språkvalg på en skole gjelder elevene og deres foreldre. Vi har derfor i lignende tilfeller bedt pensjonistene overlate dette valget til foreldrene. Ønsker pensjonistene mer nynorsk inn i bygden, bør det gjøres på andre måter, og uten å bruke tvang.

Påstand 3: Nynorsk tar bedre vare på den lokale dialekten.
Svar: Det er lett å se at denne påstanden er meningsløs. Ta Østlandet, Nord-Norge eller Trøndelag som eksempler. I de tre områdene finnes det ikke lenger nynorsk, men ingen vil vel hevde at de har mistet sine dialekter av den grunn?

Påstand 4: Du får bruk får begge målformene i fremtidig jobb.
Svar: Dette er et tynt argument. Det er nesten ingen bedrifter i Norge som benytter nynorsk. Sjansen for at en elev fra Sunndal blir nynorsk saksbehandler i en vestlandskommune er svært begrenset. Det er vel større sjanse for at nynorsk er forsvunnet før dagens førsteklassinger kommer i jobb. Mange kommuner er dessuten språknøytrale, da kan alle bruke den målform de
kan best.

Påstand 5: Stem nynorsk, for da kommer ungene kunnskapsmessig best ut av det(!)
Svar: Dette er en påstand som nynorskfolket har benyttet i årevis, uten at de har gjort noe forsøk på å dokumentere det. Uttalelsen har derfor for lengst havnet i den store nynorske sekken som heter «Nyare forsking visar». En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Utdanningsdirektoratet hadde det oppsiktsvekkende resultat at nynorskelever liker best å lese
tekster på bokmål(!) Kanskje nynorskfolket har en god forklaring på dette fenomenet?

Som vi ser av påstandene ovenfor, er argumentene for å velge nynorsk, lett å gjennomskue. Det som er dokumentert, er imidlertid at nynorsk har gått tilbake hvert eneste år siden 1943, på tross av årlige tresifrede millionbeløp i offentlig støtte.

Tiden er snart inne for nynorsk «brexit».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags