Krever beklagelse fra lege, lensmann og lokalavisa

Av
DEL

LeserbrevÅpent brev til Torbjørn Skorve, Aura Avis og politiet i Sunndal.

24. august 1990 glemmer jeg aldri. Da hadde politiet i Sunndal, med bistand fra andre politidistrikter, utført en såkalt uroaksjon mot narkotikamiljøet på Øra.

Ca. kl. 10.30 kom politiet på døra hos min daværende forlovede. Jeg befant meg sovende i hennes seng, min forlovede bedrev malingsarbeid i entreen og hennes datter var på skolen. Det ringte på døra, min forlovede åpnet og der sto en sivilkledd person som utga seg å være fra Statistisk sentralbyrå og spurte om å få komme inn og stille noen spørsmål. Min forlovede åpnet da døra på vidt gap. Da stormet plutselig 6–8 uniformerte politifolk fram fra sitt skjulested bak garasjen. De spurte etter meg og plutselig var soverommet hvor jeg befant meg fullt av politi. Kun iført truse ble jeg så brutalt røsket opp av senga og påsattt håndjern bak på ryggen som om jeg var en morder eller en farlig voldsmann. En bukse ble dradd på meg og en genser tredd over hodet med ermene hengende rett ned p.g.a. håndjernene. Deretter ble min forlovede og jeg slept ut i Svartemarja. Dette var en varm augustdag, så det var mange naboer som befant seg utendørs. Vi ble så kjørt til Sunndal lensmannskontor og plassert på glattceller.

Etter en tid ble vi brakt til Sunndal legesenter for å avgi blodprøver. Legen som var til stede var Torbjørn Skorve. Deretter tilbake til glattcella bare avbrutt av forhør. Først ved 20-tida ble min forlovede og jeg løslatt etter at politiet hadde endevendt hennes rekkehus etter narkotika. Men de fant ingenting. Da resultatet av blodprøvene forelå etter noen uker eller måneder, var det ingen spor etter narkotika verken hos min forlovede eller hos meg. Siktelsen mot meg ble 10 md. senere henlagt.

Den påfølgende uken sto det å lese i Aura Avis at alle som var innbrakt i uroaksjonen var i besittelse av stoff eller var påvirket. Dette er beviselig løgn!

Jeg vil ha svar på følgende fra Aura Avis: Hvilken journalist skrev artikkelen? Og hvem var på dette tidspunkt ansvarlig redaktør? Dere skylder meg en offentlig beklagelse!

Fra politiet krever jeg å få vite hvilken tjenestemann som ga Aura Avis disse løgnaktige opplysninger. Og hvem var lensmann på dette tidspunkt? Dere skylder meg også en offentlig beklagelse!

Når det gjelder Torbjørn Skorves rolle i denne saken vil jeg anføre dette: Du førte inn i min journal den samme dato følgende: «OBS NARKOTIKAMISBRUK» og signert av deg. Hvilken faglig medisinsk begrunnelse hadde du for å gjøre dette før et eventuelt svar på blodprøven forelå? Jeg fritar deg selvfølgelig fra din taushetsplikt som lege i denne sak. Kunne politiet beordre deg som lege til dette? Skal det ikke være vanntette skott mellom politiet og legesenteret?

Tretten år senere, i 2003, ble jeg i all hast fraktet med ambulanse til Molde etter et alvorlig hjerteinfarkt. Kristiansund eller St. Olavs i Trondheim er mine førstevalg når det gjelder valg av sykehus. Men neddopet på morfin gitt av ambulansefolka hadde jeg ikke noe valg. Dette inntraff en fredag. På natta fikk jeg igjen store smerter og trykket på nødknappen. Jeg spurte pleiersken som kom om jeg kunne få mer morfin. Hun svarte da på sitt fisefine romsdalsmål at hun ikke kunne gi meg mer morfin fordi det sto i min journal at jeg var narkoman! Jeg gav heldigvis ikke etter og spurte etter ansvarlig lege. Hun svarte at legen var dratt hjem. «Da får dere ringe og vekke ham om nødvendig», svarte jeg. Et kvarter senere fikk jeg endelig morfin av en annen pleierske.

Etter ti døgns innleggelse ved Molde sykehus ble jeg sendt med ambulansefly til St. Olavs i Trondheim, hvor to blodårer ble utblokket. Men det var ikke din fortjeneste, Torbjørn Skorve, at jeg overlevde den gangen! Du skylder meg mer enn en beklagelse. Saken vil bli forfulgt videre, i første omgang til fylkeslegen.

Sånn blir vi behandlet av offentlige myndigheter om det bare er mistanke om bruk av cannabis, som for øvrig er legalisert og selges over disk i folkerike stater som California og Colorado! Sånne som oss blir behandlet som spedalske. Og dette til tross for at brennevin er mye farligere enn cannabis. Ingvar Ambjørnsen formulerte det slik med sin romantittel «Hvite niggere».

Av hensyn til mine gamle og svake foreldre klaget jeg aldri på denne saken. De er for lengst døde nå, men det er forbundet med skam og tabubelagt å stå fram i denne type saker. Men jeg ønsker meg rettferdighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags