Sykehus: Vi trenger en ny foretaksmodell nå!

Tove Henøen (t.v.) og Kristin Sørheim. (Foto: Privat/Arkiv)

Tove Henøen (t.v.) og Kristin Sørheim. (Foto: Privat/Arkiv)

Av
DEL

MeningerMøre og Romsdal står i brann, med fakkeltog mot nedlegging og svekking av helsetjenestene i fylket. Appeller og fakler og massiv folkemønstring i Volda, Aure, Kristiansund og Ålesund, og med stor oppslutning fra omlandet. Nå blir det fakkeltog i Molde også, fordi det sykehuset som befolkninga er blitt lovet stadig blir utsatt og krympa og ikke lenger er i tråd med det innbyggerne har sagt ja til.

Vi har i dag store sosiale helseforskjeller i befolkningen. Helse og leveår avhenger av utdanning og inntekt. Det er et politisk ansvar å forebygge dette, og å sikre likeverdige helsetjenester uansett hvor en bor i landet eller hvilken bakgrunn man har. Møre og Romsdal opplever politisk løftebrudd så det holder. Det gjør også resten av landet, fra Oslo til Finnmark. Da må vi se hvordan vi kan rette opp dette. Når pasienten blir dårligere og dårligere, fortsetter vi ikke å gi mer av samme medisin.

Arbeiderpartiet sier at vi trenger ikke omorganisering, vi trenger mer penger. Ja, vi trenger mer penger, men vi trenger også ei helt anna styring av pengebruken slik at mindre går til byråkratisering, konsulenttjenester, utredninger og høye lederlønninger og mer går til direkte pasientbehandling. Vi trenger også ei økonomisk opprydding slik at vi kan skille nødvendige store investeringer fra den daglige drifta. Det kan ikke være slik at for å få råd til å investere i sykehusa må pasienttilbudet bygges ned på forhånd. Sykehus skal ikke være aksjeselskap og styres som slike, de er folkets eie og skal levere folkets helsetjeneste.

Senterpartiet har fremma mange forslag i Stortinget om en annen sykehusmodell, men er nedstemt. Kanskje det nå er tid for å se på forslaga igjen, for elendigheten går ikke over uten nye grep. Vårt parti har jobba hardt med helsepolitikk de siste åra og mener at våre forslag er verdt å drøfte seriøst på nytt, ikke bare stemmes ned av ideologiske grunner. For å få endringer og forbedringer må de store partia, AP og H, innrømme at helseforetaksmodellen ikke fungerer og gå inn i en endringsprosess med åpent sinn. Opprøret må komme nedenfra, fra ordførere og lokalpolitikere, ansatte og pasienter. «Pasientens helsevesen» fungerer ikke!

I 2015 forkastet Stortinget fem forslag fra Senterpartiet om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene, herunder stedlig ledelse. Tre av forslagene fikk støtte fra SV. I 2017 ble forslag om Rammefinansiering og reduksjon av innsatsfinansiering nedstemt (SV støtta) og stedlig ledelse i Møre og Romsdal (støtta av SV og KrF). Til slutt ble det et mindretall (SP, FrP, V, KrF) som fremma forslag om å be regjeringen utrede en løsning der dagens helseforetaksmodell avvikles til fordel for en modell der det enkelte helseforetak får delegert sørge-for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt nivå.

Våre forslag tar utgangspunkt i kvaliteten i det nære sykehustilbudet, rekruttering, finansiering og ny styringsmodell. Vi legger samhandlingsreformen til grunn, og at den kommunale helse- og omsorgstjenesten også må styrkes og utvikles. Vi vil ha et solidarisk helsevesen, demokratisk styrt og folkelig forankret. Vi løser ingen problemer i Møre og Romsdal med å legge ned sengeposter og dytte pasienter som trenger sykehusopphold over på underfinansierte og underbemanna kommuner.

Det tar tiår å bygge opp desentraliserte kompetansemiljø, men bare noen måneder å legge de ned. Vår nettverksmodell bygger på samarbeid mellom sykehus, ikke den konkurransen som i dag gjennomsyrer sykehusvesenet. Vi vil ha en nasjonal grense for gjennomsnittsbelegg i sykehussenger på 85 prosent. Lokalsykehus skal sikres breddekompetanse innen både akuttkirurgi, akuttmedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester, samt fødetilbud. Med tydelig oppgavefordeling mellom sykehus, vil alle pasientbehandlinger og sykehus komme styrket ut samtidig som den lokale beredskapen både for indremedisinske og kirurgiske lidelser, blir forbedret.

Dagens helseforetakslov må avvikles. Senterpartiet vil avvikle foretaksmodellen og mener at sykehusene må styres gjennom en forvaltningsmodell der folkevalgte i fylkene må gis styreansvar. Ved avvikling av foretaksorganiseringen bør sykehusene videreføres med statlig eierskap. Ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten desentraliseres til sykehusstyrer som styrer innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan. Dagens forretningssystem etter regnskapsloven bør avvikles. Vi vil fjerne eller redusere innsatsstyrt finansiering helt ned på avdelingnivå, slik det praktiseres i dag. Nå blir hver enkelt helsearbeider pålagt økonomiske vurderinger i pasientbehandling og diagnosesetting. Da Hagen-utvalget (NOU 2003:1) vurderte finansieringsmodeller for de regionale helseforetakene, anbefalte et stort flertall å gå over til en ordning med rammebudsjettering av RHF-ene, uten at det skjedde. Alle sykehus skal ha en stedlig leder som har faglig ansvar, budsjettansvar og personalansvar. Ny folkevalgt styring av sykehusene er en demokrati- og ledelsesreform for spesialisthelsetjenesten. Ledelseskulturen er bare vellykket når den har de ansattes og befolkningens tillit. Både New Zealand og Skottland har reversert foretaksorganiseringen fordi den ikke virket etter hensikten. Helsevesen må baseres på samarbeid, ikke konkurranse. Den nye regjeringsplattformen har tilløp til innrømmelser, men det haster veldig med å gjøre endringene.

Hører dere Jensen, Høie, Grande og Ropstad? Og Støre – hva mener AP og hvordan kan dere bidra? Vi oppfordrer dere til å komme hit for å si i klartekst hva dere vil gjøre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags