Styrk økokommunen

Liv Solemdal.

Liv Solemdal.

Av
DEL

LeserbrevDa alle begynte å snakke om «det grønne skiftet», hadde Tingvoll kommune tidenes forsprang.  Tingvoll har, etter initiativ fra Venstre, vært økokommune siden 1990, og kan vise til stor gjennomføringskraft. Vannbåren varme i mange offentlige bygg, flisfyrt fjernvarmenett, økologisk mat i storhusholdning, politikerskole i miljøkunnskap, ulike nærmiljøprosjekter, heimekompostering av husholdningsavfall, støtte til skolehage og energisparekontrakter er bare noen eksempler på iherdig kommunal innsats for et mer bærekraftig samfunn. Dette har blitt lagt merke til langt utover kommunens grenser. På grunn av økokommunesatsinga har vi også fått nye innbyggere, noe vi virkelig trenger.

Kommunen har både erfaring og kompetanse som nå etterspørres av andre kommuner. Mange av Tingvolls politikere slutter opp om økokommunesatsinga. Dessverre er det også mange negative holdninger; for eksempel at økokommuneprofilen er negativt for næringsutvikling.  Dette fører til vedtak i kommunestyret som utydeliggjør den felles satsinga på økokommunen som det har vært flertall for til nå. Dette skjer i ei tid hvor resten av verden setter sin lit til at bioøkonomi og grønne næringer skal gi nye arbeidsplasser. I høst sørget et knapt flertall av politikerne i Tingvoll at fjernvarmeanlegget ble lagt ned med det resultatet at olje og strøm skal erstatte fornybar flis til oppvarming i næringsbygg og offentlige bygg. Uttrykket «kjerringa mot strømmen» kan vel passe på et slikt retningsvalg. Med tanke på økonomi har strømprisen steget vesentlig bare siden det politiske vedtaket ble gjort i september, noe som med all tydelighet viser hvor kortsiktig denne beslutninga var.

På samme tid går andre kommuner og fylkeskommuner inn med målrettede miljøsatsinger. For eksempel har Hurdal kommune bestemt seg for å bli den bærekraftige dalen og satser på grønn næringsutvikling, lokal mat og bærekraftig sentrumsutvikling. Oslo kommune har gjort politisk vedtak om 50 % økologisk mat i all kommunal servering. Flere fylkeskommuner har satt lignende mål.

Sjukeheimen i Tingvoll nådde målet om 50% økologisk mat for flere år siden. Omlegginga hadde flere positive effekter: Kjøkkenet ble mer kvalitetsbevisst og droppet pulvermat. Egenprodusert, energitett næringsdrikk av kvalitetsråvarer ble innført fast som mellommåltid. Det ble gjort et betydelig arbeid for å finne de gode råvarene, rette leverandørene og gode oppskriftene. Kjøkkenet fortjener anerkjennelse for denne innsatsen.

Kompetansen som er opparbeidet ved sjukeheimen kan og bør løftes fram og bygges videre på i en større satsing mot måltidstilbud rettet mot barn og unge. Dette kan bli vår neste store økokommunesatsing. Vi må la det gode arbeidet som er nedlagt i økokommuneregi være til inspirasjon i stedet for å la det forvitre på område etter område. Det er også på tide å la politikerskolen i miljøkunnskap gjenoppstå. Kompetanseheving er grunnlag for utvikling. Informasjon og involvering er viktig for engasjement i befolkninga. Selv med ulike politiske ståsted bør det fortsatt være mulig å skape økt motivasjon og felles forståelse for økokommuneperspektivet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags