Førstereis i kommunestyresalen

Synnøve Nes.

Synnøve Nes. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet var torsdag. Rett før jul. Som fortsatt ganske ny politiker i Tingvoll skulle jeg være med på å vedta et kommunebudsjett. Hele høsten har debatten gått, for plutselig må kommunen spare tjue millioner. Hvilke lærere og nattevakter kan vi klare oss uten?
Dette skjer fordi vi får lavere inntekter enn forventet fra 2020 og noen økte utgifter som bare må være der. Upopulære kutt foreslås - og vedtas - over hele fjøla. Noe må vi faktisk ta, og det smerter oss alle.

Med meg inn i kommunestyrets budsjettmøte har jeg vedtakene og debattene fra oppvekst- og kulturutvalget, hvor jeg er leder, og ungdomsrådet, hvor jeg er kommunestyrets representant. Oppvekst- og kultur er opptatt av at alle lovpålagte oppgaver i skole og barnehage skal gjøres, at man må bevare helårs SFO og at tida er inne for å se på organiseringen av Tingvollskolen. Ungdomsrådet i Tingvoll er mest opptatt av digitalisering. De er særlig bekymret for dårlig nettilgang og lærernes kompetanse inn i en digital framtid.

Det som så skjer i kommunestyret denne torsdagen er forsåvidt forventa - men likevel for mange av oss ikke til å forstå. De fire partiene som danner flertall i kommunestyret står helt samla. Det er jo egentlig bra, da blir politikken forutsigbar. Og de har mange gode forslag, som å bevare helårsåpent SFO og reduserte kutt i helse.

Men altså, det som for meg er uforståelig er særlig tre poster i flertallets budsjett:

  • Den største saken er selvsagt den nye flerbrukshallen som planlegges i ytre del av kommunen. Til tross for økte utgifter og lavere inntekter ingen visste om tidligere i år, står flertallet fast på at vi skal bygge hall til 30 millioner nå med en gang. Altså – vi har mindre penger enn før, og likevel tar vi beslutninger som gjør at vi øker utgiftene. Og visste du at når vi får én idrettshall til, er vi den kommunen i Møre og Romsdal som har aller best halldekning, ifølge Norges håndballforbunds anleggsatlas. Jeg for min del ønsker meg ikke den førsteplassen, akkurat nå.
  • Den andre budsjettposten handler om skole: Til tross for at vi har to skoler med langt over hundre barn på hver, er det den miste med tretti barn som slipper kutt i dette nå vedtatte budsjettet. Altså – over tre hundre barn får en - om ikke dårligere, det kan jeg ikke vite – men i alle fall billigere skolehverdag. De tretti elevene på Meisingset får det ikke. Den største skolen - Tingvoll barne- og ungdomsskole - er den eneste skolen i Tingvoll som i 2019 driver for under hundre tusen kroner pr barn pr år. Nå skal de ned enda mer. Mens den minste skolen får tildelt nesten en million ekstra. Rettferdig?
  • Og så, det siste punktet: Flertallskoalisjonen har funnet ut at Folkehelse og kultur har minst 600 000 kroner i året som de ikke klarer å bruke opp. Derfor kutter de disse pengene for 2020. Administrasjonen sier at dette er penger som går til - eller skulle gått til – ungdomsarbeid. Rustiltak, sånt noe. Borte vekk, der altså.

Denne torsdagen i kommunestyresalen var uten tvil min tyngste dag som innbygger i Tingvoll. Jeg har aldri vært med på å bestemme før, og aldri har akkurat det gått så galt som denne dagen. Aldri har jeg opplevd så mange fine folk som jeg ellers setter så høyt, ta avgjørelser jeg ikke kan forstå. Og så kan jeg ikke gjøre noe med det, selv om jeg er med på å bestemme.

Derfor gjorde jeg det eneste mulige; Jeg stemte imot hele greia. Å stemme mot budsjettet helt til slutt ble den eneste måten å vise at jeg ikke kan signere på et budsjett som gir økte utgifter samtidig som vi har lavere inntekter, og som fordeler skolepenger på en urettferdig måte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags