Nytt folk uten land - svar til Ola E. Hals

Av
DEL

LeserbrevOla E. Hals skriver om landområdet Palestina, som han hevder ikke eksisterer. Han skriver mye om folkegruppen som kaller seg palestinere, og påstår at heller ikke den eksisterer.

Landområdet Palestina sluttet å eksistere i 1948, da det ble delt mellom den da nyetablerte staten Israel, og den da nesten nye staten Jordan. Den ikkejødiske befolkningen som da bodde i dette området består nå av et antall undergrupper: De som nå bor innenfor Israels grenser fra 1948, og er annenrangs borgere i den staten. De som bor i landområdet som mange kaller Vestbredden, og som nå har vært under israelsk okkupasjon i over 50 år. (Undertegnede ble født da Norge var under tysk okkupasjon, som varte i «bare» 5 år.)

En tredje undergruppe er palestinerne som i krigen i 1948 flyktet til landstripe som er ute ved Middelhavet og ved grensen mot Egypt. Gazastripen er nå en slags bystat, med så lite utviklet næringsliv og så mye fattigdom at stort antall der lever av nødhjelp fra FN-organisasjon. En fjerde undergruppe er palestinerne som i krigene i 1948 og 1967 flyktet østover, og som «bidrar» mye til at staten Jordan – så vel som staten Israel – nå er overbefolket i forhold til forekomstene av ferskvann. En relativt liten femte undergruppe har flyktet nordover til Libanon og Syria: For mange år siden ble mange palestinere massakrerte i flyktningeleirene Sabra og Chatilla, i utkanten av Beirut.

Muligheten for tostatsløsning (egen stat for palestinerne) ble drastisk redusert allerede i 1948, da Israel og Jordan okkuperte og annekterte hver «sine» deler av det området som etter FNs delingsplan fra året før skulle bli palestinsk stat. Det er to årsaker til at det ikke lengre er realistisk å etablere palestinsk stat på Vestbredden: Grensen fra 1948 går gjennom den viktige byen Jerusalem og nær den store byen Tel Aviv, så det ville bli mye vanskeligere å forsvare Israel mot angrep med «hjemmelagde» raketter fra Vestbredden, enn det er å forsvare den staten mot slike raketter fra Gaza.

Det andre som utelukker palestinsk stat på Vestbredden er at staten Israel nå er avhengig av uttak av grunnvann der: I Israel er det boret mange dype rørbrønner på kystsletten nær Middelhavet; men etter uttak av mye grunnvann der har det begynt å sige inn saltvann fra Middelhavet. Dermed må disse brønnene stenges, og erstattes med både «nytt» grunnvann fra Vestbredden, og relativt dyr avsalting av sjøvann ved Tel Aviv.

Undertegnede har oppfattet konflikten mellom jøder og palestinere som konflikt om vann, vel så mye som konflikt om land. Det har vært forhandling mellom Israel og Tyrkia, om transport av vann fra liten elv ved det nordøstlige hjørnet av Middelhavet i nye tankskip til Tel Aviv. Tyrkerne har vel kommet til at de med tiden vil trenge dette elvevannet selv.

En mye større mulighet er å «ta» mye vann fra Eufrat nord eller sør for Syrias nordgrense, til fellesprosjekt for statene Syria, Libanon, Israel og Jordan. «Vannveg» fra Eufrat må dimensjoneres for kunstig vanning av store jordbruksarealer i nordvestlig del av Syria og i Bekaadalen i Libanon sommerstid. Vinterstid kan den da levere mye vann til kraftverk for fallet fra Bekaadalen i Libanon til Jordandalen nord for Genesaretsjøen i Israel. Med bruk av Genesaretsjøen som magasin, kan vann som kommer nordfra vinterstid pumpes opp til både Israel og staten Jordan sommerstid, for bruk til kunstig vanning av store arealer med intensiv produksjon av bl. a. frukt der.

Jødene var et folk uten eget land, helt fra år 70 e. Kr. til 1948. I det lange tidsrommet ble Palestina hjemland for annen folkegruppe, med annen religion. Når tostatsløsningen har havarert gjenstår énstatsløsningen; det vil si fellesstat for jødene og palestinerne. Det blir plass til enda flere mennesker vest og øst for Jordandalen, hvis det med tilførsel av mye «nytt» vann nordfra blir noe som ligner på Edens hage, der det nå er tornebusker, fattigdom, hat og terrorisme!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags