Tidligere Sunndalkonferansen, nå Miljøkonferansen Midt-Norge, fikk sin første gjennomføring torsdag 2. september. På grunn av koronasituasjonen har den vært utsatt fire ganger tidligere. Konferansen er arrangert av Sunndal Næringsselskap, Sunndal Sparebank, Sunndal Næringsforening og Møre og Romsdal fylkeskommune.

Litt i underkant av 100 personer påmeldt. Noen var fysisk tilstede i Hovshall i kulturhuset på Sunndalsøra, 20 fulgte konferansen via streaming. I tillegg en del studenter ved Høgskolen i Molde. Det forteller prosjektleder Kim Stian Bråstad i Sunndal Næringsselskap (SUNS).

- Dette er første gang vi arrangerer miljøkonferansen, som har vært utsatt fire ganger. Dette er absolutt noe vi ønsker å fortsette med, sier Bråstad.

Tidligere møtte alle innledere fysisk, men slik er det ikke lenger. Derfor var det naturlig at biologprofessor Dag O. Hessen ikke selv kom til Sunndalsøra for å fortelle om klimasituasjonen verden er inne.

- Det var et poeng for Hessen å ta dette digitalt. Han sa en ekstremt viktig ting. Det er opp til hver enkelt forbruker å ta seg av denne krisen. Og det gjør han ved ikke å komme hit, sier Bråstad.

Alle må gjøre noe

Konferansen startet som den tidligere Sunndalkonferansen med gründerhistorier, der temaene var roro-rampen og Wiejelo Equipment AS. Ole Marius Husby fortalte at han hadde økt omsetningen fra 250.000 kroner første året til at det nå nærmer seg fem millioner kroner.

- Vi har økt omsetningen med 100 prosent hvert år, sa Husby til publikum.

Senere på konferansen ble han også tildelt årets gründerpris.

Hovedattraksjonen var Dag O. Hessen, og han startet sitt foredrag "Hvordan kan vi nå FNs bærekraftsmål innen 2030" med på fortelle at verden er varmere enn den har vært på 125.000 år. CO2-nivået er det høyeste på 2.000.000 år, og med dagens kurs passerer vi togradersmålet om 30 år. Det var noe av det bildet Hessen malte for publikum.

- Men vi går ikke under, det er ingen grunn til å ikke få barn eller la være å ta en utdannelse, kunne Hessen berolige.

På spørsmålet om hva som skal til for å løse klimakrisen, pekte Hessen på flere ting.

- Løsningen ligger helt åpenbart på et overordnet nivå, hos politikerne, og i markedet, som er meg og deg. Produsentene er også viktige, men de responderer på etterspørsel, sa Hessen.

Han la også til at man ikke kommer utenom finans og forsking.

- Og næringslivet kan gjøre mye, la han til.

Fra utfordringer til løsninger

Etter at utfordringene var påpekt og lokalt næringsliv gjort stas på med prisene Storskrymten, Årets gründer og Årets fossekall, fortsatte konferansen over i den delen hvor det handlet om løsninger. På løpende bånd snakket Enova, Nofima og Innveno AS/Woodworks! Cluster om henholdsvis klimaeffektive løsninger, framtidas matproduksjon og bærekraftige boliger. I siste del av dagen var det Irene Siljan Vestby fra Industrial Green Tech som fortalte om det å bli verdens første klimapositive industriregion, før Sigmund Aandstad, administrerende direktør i rørgiganten Pipelife Norge, snakket om bærekraftig fornying av infrastrukturen i Norge. Han utfordret særlig det offentlige, som kjøper inn for rundt 600 milliarder årlig.

- Det er ufattelig mye penger. Og det er en ufattelig kraft, hvis man vil, i forhold til å vri Norge i mer bærekraftig retning, understreket han.

Han pekte på hvordan den nye loven om offentlige anskaffelser var ment å være et strategisk virkemiddel for å fremme overgangen til lavutslippsamfunnet og gjennom det fremme næringsutvikling - ved at det offentlige stiller krav som stimulerer næringslivet til å komme med nye, innovative løsninger.

- Fire år etterpå skjer det litt, sa han.

- Men dessverre opplever vi det slik at det er gårsdagens løsninger til laveste pris. Skal vi nå målene vi har snakket om her tidligere i dag, så er det avgjørende at vi bruker den motoren - 600 milliarder! - til det den kan brukes til. Da tror jeg at vi må løfte ambisjonsnivået og redusere tidsperspektivet, og gjøre offentlige innkjøpere til morgendagens helter.

Lønnsomhet og bærekraft

Siste ordet i konferansen fikk Bjørn Kjetil Mauritzen, leder innen bærekraft i Hydro. Han gikk innledningsvis inn på hvordan kraft og industri går hånd i hånd, og på samme måte som lokal fabrikksjef Roar Ørsund i kvelden før-arrangementet, snakket Mauritzen om Hydros produktserie med lavkarbonaluminium - Reduxa.

- Aluminium er veldig kraftkrevende å produsere første gang, men når du resirkulerer aluminium bruker du bare fem prosent av den energien du brukte til å produsere det første gang. Det er også slik at i motsetning til andre produkter, for eksempel plast, forringes ikke kvaliteten av en omsmelting. Det vi ser på nå, er hvordan kan vi klare å hente enda mer aluminium tilbake i loopen, det er fortsatt mye som havner på fyllinga. Hvordan kan vi bringe det tilbake til bruk?, spurte han, og nevnte også at resirkulering er en løsning på veldig mange bærekraftutfordringer, ikke bare mye lavere CO2-utslipp, men man reduserer også for eksempel behovet for gruvevirksomhet, og reduserer andre typer utslipp.

Mauritzen trakk fram det som konsernsjef Hilde Aasheims nevnte som to ledestjerner da hun tiltrådte; Lønnsomhet og bærekraft.

- Vi jobber på å bli bedre på bærekraft samtidig som vi øker lønnsomheten, sa Mauritzen, som tror det er mye å hente for norsk industri i dette skjæringspunktet.

Videre gikk han inn på Hydros stratgier for utvikling og vekst framover, der punkt én er å styrke posisjonen innen lavkarbonaluminium.

- Vi satser hele tiden på å ligge foran. Vi er blant de aller beste i verden i dag, når det kommer til CO2-fotavtrykk, men ønsker å være ambisiøse.

Punkt to er å vokse innenfor fornybar energi. Her snakket han om blant annet vindkraft i Norge og solkraft i Brasil, muligheter innen hydrogen og satsing på batterifabrikk og resirkuleringsanlegg for batteri.

- Vi har masse muligheter, avsluttet Mauritzen.

- Vi ser på dette tiåret her som en fantastisk mulighet for norsk industri. Norge må satse stort nok, tidlig nok.

Og med det rundet konferansen av for dagen.

- Vi heier veldig på et offensivt og bærekraftig næringsliv, sa dagens konferansier Synnøve Nes da det gikk mot slutten. Hun pekte på at vi neppe aner omfanget av endringene som vil komme. Nes ledet for øvrig konferansen på solid og stødig vis med gode oppsummeringer undervegs, og fikk fortjent takk på slutten av dagen, sammen med resten av programkomiteen og prosjektleder i SUNS, Kim Stian Bråstad.