Minneord om Kjell Ove Holsbøvåg

Kjell Ove Holsbøvåg.

Kjell Ove Holsbøvåg.

Av
DEL

Minneord Kamerat Holsbøvåg er borte, og han vil bli savna. Det er vanskelig å forstå at kameraten vår ikke mer skal dele og spre optimisme, rettskriving, kulturentusiasme, musikktips, sin store glede over god mat og bruktkupp. Og enda meir vil alle vi som kjente Kjell Ove savne de gode, humørfylte samtalene og tråden som straks ble tatt opp når vi møttes igjen. Vi ble kjent gjennom AUF i Møre og Romsdal på 80-tallet og helt siden da har Kjell Ove vært en del av vår kameratflokk og våre liv. Kjell Ove var en som alltid var der, som stilte opp og som var lun og trygg og blid. Han passa på oss da vi var unge, og fortsatte å følge med oss helt til det siste. Han brydde seg om oss og vi brydde oss om han. Vi var glade i hverandre og kjente hverandre på en måte man bare kan gjøre når en har delt så mye i ungdomstida og har en lang historie sammen. Kjell Ove kunne ha følelsene på utsida, han delte sine begeistringer og gleder og snakka åpent om det meste. Det satte vi pris på. Han var en god kamerat, en som lytta, forsto, støtta og som alltid ville det beste for oss og for alle andre.

Kjell Ove stilte alltid opp, uansett hvor ubeleilig det kunne være, var det aldri noe problem. Han henta på oss på fergekaier, skyssa oss rundt i fylket, var leirkompis på Utøya og på alle måter sentral i miljøet, både politisk og sosialt. Vi ble eldre, og gjennom noen år med hektisk familieliv for flere av oss, hadde vi mindre kontakt, men de siste tiåra har vi igjen møttes på bursdager, gjenforeninger og også mer tilfeldige treff. Og ikke minst har vi møttes på jevnlige hytteturer. Hvis Kjell Ove ikke var forhindra av helgevakter som journalist eller av Barbara, møtte han opp i finskjorte, skinnjakke og pensko, sjøl om plana for turen var båtturer, uteliv og fotball. Sjukdom og plager stoppa han i alle fall ikke fra å komme, selv om det kunne begrense han på fotballbanen og i ulendt terreng. Han var en særegen fotballspiller, med unik teknikk og en helt egen spillforståelse. Slik vil vi huske han, bak i båten, med en pils og finskjorte, iskald, men like blid og engasjert.

I en av de siste meldingene til oss i kameratgjengen skreiv han at han måtte anta at han hadde deltatt på sitt siste hyttetreff. Vi håpte så sterkt at Kjell Ove tok feil der. Vi svarte at han skulle vite at om han nå ble forhindra fra å delta på våre neste treff, vil han likevel alltid vil være med oss når den gamle kameratflokken møtes igjen, kamerat Holsbøvåg vil være med oss.

Kjell Ove var en stor optimist, evig og til det siste. Det var fristende å dele den optimismen, men nå går ikke det lengre. Våre tanker går spesielt til ungene, som han var så uendelig glad i og stolt av. Husk at faren deres var en helt spesiell fyr og en god kamerat som vi er glade og takknemlige for å ha kjent.

Til minne om vår venn og kamerat:

«Du skal synge, men aldri i moll! Du skal kjempe, men aldri med vold!

Tusener støtter vår sak, så vær stolt og stå rak! Ta hverandre i handa – og hold».

Artikkeltags