Tar du turen til Norsk vegmuseum i Lillehammer denne sommeren, er det nesten som å sette seg inn i en tidsmaskin. Du kan nemlig parkere utenfor en Mobil bensinstasjon, og føle du har reist tilbake til 1960-tallet. Går du inn på bensinstasjonen, er vareutvalget noe helt annet enn dagens boller, godteri og kaffe til avtalekoppen. I Mobil-stasjonen er det utelukkende varer knyttet til bilhold. Det er stabler med oljebokser, hyller med bilbatteri, motorreimer og andre bilrekvisitter.

Du kan slå av en prat med betjenten som går rundt med båtlue og tidsriktig Mobil-antrekk, slik de gjorde for 60 år tilbake.

– Det har vært utrolig morsomt å få jobbe med dette prosjektet, sier Morten Reiten (46).

I spissen for arbeidet har han sammen med kolleger lagt ned et nitid arbeid med å gjenskape stasjonen. Nå står den i friluftsavdelingen til Norsk vegmuseum, som er et av Norges best besøkte museer.

Morten Reiten har de siste fire årene jobbet som rådgiver ved Norsk vegmuseum, der han arbeider med formidling, forvaltning og forskning.

Jobb og hobby

– For meg er dette midt i blinken. Jeg har en jobb der jeg av og til spør meg selv; er dette jobb eller driver jeg nå med hobby?

Mobilstasjonen som nå er gjenreist på Norsk vegmuseum, sto i sin tid i Kirkegata 52 i sentrum av Lillehammer. Den ble bygd i 1934 som Norstasjon, og ble på sent 50-tall omprofilert til Mobil-stasjon.

– Stasjonen ble bygd med stålvegger i moduler. Det gjorde den ganske lett å demontere, og montere opp igjen. Nå har vi gjenskapt stasjonen slik den var som Mobil-stasjon på tidlig 60-tall.

Gamle bilder, internblad for Mobils forhandlernett og graving i forskjellige arkiver, har skapt grunnlaget for å gjenskape stasjonen. Det har ikke vært bare enkelt, ikke minst med tanke på å gjenskape vareutvalget fra den gang da.

– Blant annet måtte vi undersøke både i Kina og USA, før vi endelig fikk noen som kunne produsere små oljekanner, som Mobil i sin tid hadde i vareutvalget, sier Morten.

Forsker

Morten Reiten har som en del av arbeidet med Mobil-stasjonen, forsket på historien til norske bensinstasjoner.

Han har vært flere turer til Statsarkivet i Stavanger. Der har han gått gjennom trykksaker, korrespondanse og forhandlerblad. Reiten har gått gjennom deler av de norske arkivene, til flere av de store oljeselskapene.

– Du kan si det er relativt lavthengende frukt å forske på bensinstasjoner, rett og slett fordi få har sett på denne delen av historien.

I disse dager finpusser Morten Reiten på en forskningsartikkel om bensinstasjonenes historie på 50- og 60-tallet. Den er fagellevurdert og antatt i Norsk museumstidsskrift. Artikkelen blir publisert en gang i løpet av høsten.

Morten Reiten har spesielt sett nærmere på utviklingen til bensinstasjonene og hvordan de har forandret seg gjennom årenes løp, blant annet med vareutvalg.

Oppveksten

Morten Reiten takker oppveksten på Sunndalsøra for at han ble så interessert i kultur, historie og kreativt arbeid. Det ble hans leveveg i voksen alder.

– I ungdomsåra brukte jeg mye tid på Ungdomssenteret. Der var det veldig tilrettelagt for å drive skapende virksomhet.

Tidlig på 90-tallet var Morten med i en stor gjeng med ungdom på Sunndalsøra som fikk lage og leike med film. Kommunen hadde tatt initiativ og kjøpt inn utstyr til ungdommen.

– Rockeklubben var også en lokal arena, som gjorde at kulturinteressen vokste i meg, forteller Reiten.

– Ungdomssenteret

Morten Reiten bodde på Sunndalsøra fram til han var tidlig i 20-årene. Så gikk ferden til Bø og kulturstudier ved høgskolen der. Der traff han Maria Seines, og de ble et par. I dag har de sammen en jente på seks år og en gutt på fire.

– Etter studiene valgte vi å flytte til Lillehammer. Det er en rik kulturby med mange kulturinstitusjoner, og vi tenkte der ville det være muligheter for jobb.

Kona Maria fikk raskt jobb i kulturetaten i Lillehammer kommune, og Morten fikk jobb i fotobutikk. Senere ble han kursansvarlig for den landsdekkende kjeden Japan Photo. I 15 år jobbet Morten på fulltid med foto. Det er fortsatt en sentral del av jobben for Morten Reiten. Hos Norsk vegmuseum har han spesielt ansvar for foto og film.