Utvalget la fram sin rapport 30. september. Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), hvor 96 kommuner fra 15 fylker er samlet, går i en høringsuttalelse hardt i rette med forslagene. Sunndal er blant medlemmene i USS.

USS-leder Hanne Alstrup Velure, som også sitter i Høyres sentralstyre, kaller forslaget dramatisk for rammeverket i distriktspolitikken.

– Det er en grunn til at Norge ser ut slik det gjør med levende bygder og spredt bosetning, sier hun.

Velure mener utvalget har gått utover sitt mandat ved å foreslå endring av «en så grunnleggende forutsetning som det at kommunene får en andel av den verdiskaping kraftproduksjonen gir».

Nei, nei og nei

Forslagene om å avvikle ordningene med konsesjonsavgifter og konsesjonskrav, at eiendomsskatt på store vannkraftverk skal verdsettes etter skattemessig verdi og at grunnrenteskatten skjerpes, må alle avvises, krever USS.

– Grunnrenteskattreglene bør endres til slik de var før 2007, slik at grunnrenteskatten kun treffer superprofitten, ifølge utmarkskommunene.

De mener også at kommunenes lovbestemte konsesjons -og skatteordninger fra vannkraft ikke kan erstattes av kompensasjonsordninger.

– Verken overføringer eller økning i naturressursskatten er egnede kompensasjonsordninger, ifølge USS.

Inntektene fra ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift går i dag direkte til kommunene, men utvalget ønsker å sluse disse vannkraftinntektene til staten.

Milliarder

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inntektene som før, fastholder kraftskatteutvalget.

Vannkraft pumper i dag milliarder inn i budsjettene til 175 norske distriktskommuner, som til sammen tjener 4–6 milliarder kroner i året på vannkraftanleggene, ifølge Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LKV).

Velure i USS ber regjeringen snarest legge forslagene i skuffen for å rydde all usikkerhet av veien, men Finansdepartementet viser til at rapporten fortjener en skikkelig behandling.

– Det er viktig for den demokratiske prosessen at det er en åpen høring, slik at flere får uttalt seg om fordeler og ulemper med forslagene, skrev statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i en epost til NTB i november.