«Når samfunnet åpner, er det viktigere enn noen gang at alle gjør hva vi kan for å hindre smitte»

Ståle refstie: Lave smittetall for koronavirus betyr ikke at pandemifaren er over.Arkiv

Ståle refstie: Lave smittetall for koronavirus betyr ikke at pandemifaren er over.Arkiv

Av
DEL

Leserbrev Samfunnet er endelig i ferd med å åpne etter den brutale nedstengingen fredag den 13. mars. Unger og ungdom er tilbake i barnehagen og på skolen, på idrettsbanen og i kulturskolen. En til en-foretak som frisører og fysioterapeuter er åpne. Vi får dra på hytta. Folk forlater hjemmekontorene og drar på jobb. Fremdeles er altfor mange permitterte eller arbeidsledige, men ledigheten synker. Smittetallene er lave, og koronaepidemien ser ut til å være under kontroll. Sakte, men sikkert blir hverdagen mer normal.

Våren har vært snøtung og ufyselig kald. Nå går det mot sommer, og vi ønsker å være sammen med andre mennesker igjen. Folk vi er glade i, men ikke har sett på lenge. Gå på kultur- og idrettsarrangementer som vi kan dele med mange og oppleve i fellesskap. Reise på Norgesferie. Leve som før.

Det kan vi ikke. Lave smittetall for koronavirus betyr ikke at pandemifaren er over. Langt ifra. Når samfunnet åpner, er det viktigere enn noen gang at alle gjør hva vi kan for å hindre smitte. At vi legger oss i selen for å unngå koronaslurv. Om vi lar koronaviruset spre seg på nytt, på grunn av slurv, vil samfunnet måtte stenge ned igjen. Enten lokalt her i Sunndal, regionalt i Møre og Romsdal eller hele landet. Det må vi for all del unngå.

Derfor må vi fremdeles unngå unødvendige reiser. Sosial omgang er viktig, men den bør ikke bli for stor. Når vi samles, må vi respektere begrensninger på nærhet og antall. Vi må fortsatt vaske hendene eller bruk håndsprit før og etter situasjoner hvor vi kan komme i kontakt med virus. Være ekstra påpasselige når vi er i kontakt med dørhåndtak, armlener, betalingsterminaler, kraner, ulike knapper som heisknapper eller lysbrytere på kontoret, kodelåser for å komme oss inn i bygg, eller tastaturer og annet utstyr på jobb. Det er heller ikke spesielt lurt å dele telefoner og nettbrett. Så holder vi én meters avstand til hverandre og hoster og nyser i albuekroken. Og – blir vi sjuke, holder vi oss selvfølgelig hjemme. Ingen av oss ønsker å bli en «smittebombe» som går løs i samfunnet.

Nå gjelder det å holde sammen og å holde ut. Alle må vi gjør vår del av jobben. En jobb som er mer krevende nå som det går bedre. Husk – vi beskytter oss selv for å beskytte andre, spesielt eldre og andre sårbare medmennesker. Det har ikke forandret seg. Når samfunnet åpner, er dette viktigere enn noen gang. Bare da får vi tilbake en mer normal hverdag. En ny normalitet hvor god hygiene og smittevern er en del av hverdagen. Den må vi vite å ta vare på. Det skal vi greie. Sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken