Det er så mangt mellom himmel og jord, og her er det et grantre med veilys. Og ned i svingen en hel løvskog med veilys. Riktignok ikke så lett å se, de er godt kamuflert.

Hvordan kunne noe slikt skje?

Arild Røv fra Bruksgrenda ved Meisingsetvågen under på det samme. Rent bortsett fra at han kan fastslå at veilysene kom før den grønne muren.

Gror ned

Lysene var i sene kveldstimer satt opp på dugnad av bygdafolket. Men meningen var ikke at det skulle være en slags parkbelysning, snarere for folk som ferdes langs vegen mellom krysset fra gamle riksveg 70 og langs fylkesveien forbi boligfeltene.

Og her er det altså at noen av lyspunktene nærmest selve Meisingsetvågen er i ferd med å bli en del av naturen.

– Det er ikke lenge før armatur kommer til å bli ødelagt av greiner som vokser, mener Røv.

Men viktigst er at så lenge det er løv på trærne, er det redusert belysning. Godt lys er HMS for dem som ferdes på strekningen.

Reprise

At han tar det opp nå, er en reprise fra over to år tilbake. Da var det nevnt i en artikkel i Aura Avis. Røv sier han har tatt det opp med fylket flere ganger. Sist i sommer, da han snakket med vedlikeholdsavdelingen vedrørende en kantklipping han mente ikke holdt mål. Han har et positivt inntrykk av de han snakker med.

Men det skjer ikke noe.

– Vi har firma i bygda som driver med skogrydding, og det er motorsag på hver en gard. Så fylket trenger ikke koste på transport utenfra, sier Røv.

Autovern

En annen sak som har vært omtalt tidligere, er ønsket om autovern på et par steder mot sjøen.

– Det er tatt opp med fylket gang etter gang. For noen år siden var tre ungdommer uheldig og kjørte utfor. Hadde det ikke vært fjære sjø, kunne det gått riktig ille, mener Røv.

Som oppsitter langs fylkesvei 6128 (tidligere 302) ber han om at det kommer opp autovern før det skjer en ulykke:

– Å gjøre det mer trafikksikkert her, er ikke noe stort økonomisk løft. Det er småpenger mot mye annet.

Følges opp

Seksjonsleder John Hauger i plan og trafikkseksjonen, kjenner på stående fot ikke til de to sakene.

Han viser til at når det gjelder autovern, er det noe som må komme inn til seksjonen skriftlig. Er det sendt inn har det trolig kommet til postmottak og videresendt til seksjonen, hvor det behandles i forhold til nødvendighet og økonomi.

Men har de fått inn noe, så skal det i alle fall svares ut. Og er belysningen fylkets ansvar og ikke kommunens, så skal det settes entreprenør på saken og få ryddet.

En kjapp telefon til kommunen driftsavdelingen, viser at det faktisk skjer noe:

– Vi har nettopp snakket med fylket. De tar en befaring og skal legge en plan for rydding. Vi tipset dem også om et par andre plasser. Men de står selv for prioriteringen, sier Egil Betten.

Befaringen skulle gjennomføres i disse dager.

Ros til fylket

Også fylkesveiens beskaffenhet etter arbeidet med ny riksvei 70, har vært både snakket og skrevet om. Der skjer det ting. Nå har fylket satt i gang en solid jobb med å reasfaltere 4,4 kilometer med miserabel fylkesvei..

– Det skal fylket ha pluss for. Og fylket gjør mye bra omkring. Men her ønsker vi nå en løsning med autovern på de to plassene, sier Røv