Presseutvalg mener mediene må skjerpe seg

Av

Norske journalister må bli flinkere i sin omgang med kilder for å sikre økt tillit til mediene, mener et utvalg som foreslår endringer i Vær varsom-plakaten.

DEL

Det er store variasjoner fra journalist til journalist, og fra redaksjon til redaksjon, i omgangen med kilder, konkluderer utvalget.

– Presseetikken er nærmest blitt individualisert, sa utvalgets leder Sven Egil Omdal da han la fram rapporten tirsdag.

Sammen med Anki Gerhardsen, Eva Sannum og Simen Sætre foreslår han flere endringer i Vær varsom-plakaten for å gjøre kjørereglene for norske journalister tydeligere.

Hjørnestein

– Tillit er hjørnesteinen som bærer all verdifull journalistikk, sa Omdal.

– En gjennomført høy etisk standard styrker den autoriteten mediene trenger for å kunne utføre sin samfunnsrolle. Det gjelder ikke minst når mektige personer eller institusjoner blir kritisert, sa han.

– I slike tilfeller vil pressens troverdighet veldig ofte bli forsøkt trukket i tvil. Journalistene vil bli tillagt skjulte motiver, arbeidsmetodene vil bli kritisert, sa Omdal.

Forsøker å manipulere

Maktpersoner stenger seg i økende grad inne bak en mur av kommunikasjonsrådgivere og andre portvoktere, mener Omdal.

– Viljen til å stille til intervju er blitt klart svekket, mens forsøkene på å manipulere den journalistiske prosessen blir stadig flere og sterkere, konstaterer han.

Erfarne kilder forlanger også stadig oftere at intervjuene skal foregå skriftlig, og de vil justere og redigere det de siteres på.

– Journalistene kan da aldri være sikre på hvem som har formulert svarene. Pressen bør samarbeide om å redusere bruken av slike skriftlige intervjuer, sa Omdal.

Usedvanlig godt

– Dette er kanskje det viktigste presseetiske dokumentet som er levert på mange, mange år, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening i en kommentar til kildeutvalgets rapport.

– Den er et usedvanlig godt utgangspunkt for debatt om journalistisk metode, ikke minst i forhold til kildekontakt. Den gir næring for tanker og refleksjoner rundt hvordan vi skal arbeide, sier han til NTB.

Leder i Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen, framhever særlig utvalgets forslag om et klarere skille i håndteringen av rutinerte og urutinerte kilder.

– Men utvalget peker også på at mektige kilder er blitt mektigere, og at de i økende grad prøver å ta kontroll over den journalistiske prosessen. Dette er alvorlig, sier hun til NTB.

Mektige kilder

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er enig.

– Vær varsom-plakaten skiller i dag ikke mellom rutinerte og urutinerte kilder, og det bør den. Mektige kilder er blitt mektigere, men journalister bør utvise større romslighet overfor uerfarne kilder, mener hun.

– Mitt inntrykk er at mediene er opptatt av å følge Vær varsom-plakaten, men spørsmålet er om man har gode nok rutiner i den enkelte redaksjon, sier Floberghagen til NTB.

Anonyme kilder

Kildeutvalget er kritisk til medienes bruk av anonyme kilder, særlig i saker om maktkamper i politiske partier og organisasjoner, og vil ha slutt på at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander» framsettes anonymt.

Utvalget advarer også mot bruken av sosiale medier som kilde, og foreslår et nytt punkt i Vær varsom-plakaten som oppfordrer til særlig aktsomhet ved bruk av slike.

Utvalget tar også et oppgjør med norske mediers gjengivelse av sitater og oppfordrer til økt presisjon og slutt på omskrivning, også forskjønnende omskrivning etter påtrykk fra intervjuobjekter som krever sitatsjekk.

(©NTB)

Artikkeltags