Har du lav lønn og høy gjeld? Da er du budsjettaperen!

Barnetrygden heves ikke, og makspris i barnehagen økes. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix/ANB

Barnetrygden heves ikke, og makspris i barnehagen økes. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix/ANB

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Enda et budsjett for dem som sitter best i det fra før, oppsummerer forbrukerøkonom Elin Reitan.

DEL

(Dagsavisen)
– Det var et ganske traust og solid budsjett regjeringen la fram i går, oppsummerer forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea. Og de store utslagene på privatøkonomien til folk flest vil budsjettet ikke medføre.

Men også denne gangen fortsetter trenden: Det blir bedre tider for dem som har mye og kan bli tøffere for andre grupper.

Reitan trekker spesielt fram reduksjonen i inntektsskatten, som senkes fra 23 til 22 prosent. Det er ikke noe det er veldig enkelt å oppsummere på liten plass, men det store bildet er slik: Vinnerne er de som har en «etablert økonomi» med høy inntekt og liten gjeld og gjerne en hytte på fjellet eller ved sjøen.

– Taperne blir nok barnefamilier i etableringsfasen, som akkurat har kjøpt seg en ny bolig for å få plass til ett barn eller flere, og som ennå ikke har nådd inntektstoppen i karriereløpet. Da har de typisk ikke veldig høy lønn, men mye gjeld. Det kan bli en god del dyrere, sier Reitan.

Skattereduksjon for alle

Legg til at barnetrygden – enda en gang – står helt stille, og økt makspris i barnehagen, og konklusjonen er klar:

– De rike kommer bedre ut av dette budsjettet enn dem som tjener mindre, sier Reitan.

Maksprisen i barnehagen økes til 2.990 kroner fra 1. januar og til 3.040 fra 1. august. I år er maksprisen 2.910 kroner.

Barnetrygden forblir uendret på 970 kr per barn, det dobbelte for enslige forsørgere.

Reitan understreker at regnestykket ikke bare er enkelt. Ja, inntektsskatten reduseres til 22 prosent – for alle. Det senker verdien av ulike fradrag, som reisefradrag, foreldrefradrag og rentefradrag for lån.

– Dermed vil lønna og lånegraden avgjøre om den enkelte kommer ut i pluss eller minus, sier Reitan.

Men hun konkluderer altså slik:

– Jo høyere gjeld, jo mer vil senket rentefradrag merkes. Og jo høyere lønn, jo mer mer nytte av senket inntektsskatt.

Effekten av skattesenkingen kompliseres dessuten av at trinnskatten justeres opp.

Folk med inntekt opp til 500.000 kroner vil trolig få noen hundrelapper lavere skatt av senket skattenivå. Samtidig vil en husstand med to millioner i gjeld tape 600 kroner i året på senket rentefradrag, forutsatt en rente på 3 prosent. Her vil likevel rentenivået spille en viktigere rolle enn statsbudsjettet.

Pengene vinner

Legg til at regjeringen vil redusere makstaksten på eiendomsskatt, som utskrives på kommunalt nivå, fra sju til fem promille – og en husstand som har hytte utover en nedbetalt bopel, vil vinne på budsjettet.

Også et initiativ for å få flere til å investere i aksjer og driftsmidler i stedet for i boligmarkedet, vil slå positivt ut jo mer penger man har.

– Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker fra 20 til 25 prosent. Også det gagner dem som har mer å rutte med, selv om samfunnet i stort vil tjene på at det investeres mer i bedrifter og mindre i boligmarkedet, sier Reitan.

Økningen i verdsettelsesrabatten betyr at et lavere beløp av aksjesparingen, 75 prosent mot 80 tidligere, brukes for å beregne eventuell formueskatt.

Billig strøm, dyr TV

Budsjettet legger opp til kutt i elavgiften, med 1 øre per kWh til 15,83 øre. Ifølge NTB vil det bety rundt 200 kroners reduksjon for en gjennomsnittlig enebolig. En økning i NRK-lisensen på 61 kroner, til 3.031,24 per husstand, spiser noe av besparelsen på strøm.

Alkoholavgiften økes med 1,4 for øl og vin og 1,5 prosent for sprit, mens tobakksvarer foreslås økt med mellom 1,5 prosent (for sigaretter og annen røyketobakk) og 1,9 prosent (snus og tilsvarende).

Egenandelstaket for helsetjenester settes opp. Det betyr at du må betale 2.345 kroner (87 kroner mer enn i år) før du får frikort for for eksempel lege, psykolog, røntgenundersøkelser og medisiner. Egenandelstak 2 foreslås økt med 60 kroner til 2.085 kroner. Det gjelder blant annet fysioterapi, rehabiliteringsopphold og enkelte former for tannbehandling.

Dyrere å fly langt

Elin Reitan merker seg ellers at Erna Solbergs regjeringer har en slags tradisjon for å innføre mindre men kontroversielle avgifter, og nevner flyseteavgiften, poseavgiften og sukkeravgiften.

Det er ingen slike nye tiltak denne gangen, men både sukkeravgiften og flyseteavgiften endres noe.

– Det vil bli mindre avgift for reiser innenlands og i Europa, mens reiser til andre kontinenter får økt avgift. Det vil kunne skape en del støy, tror jeg, sier Reitan.

Konkret senkes flyseteavgiften fra 83 til 75 kroner på de korte reisene, men økes til 200 kroner på reiser ut av Europa.

Også kuttet i støtten til mennesker med cøliaki har slikt potensiale. Der kuttes støtten fra rundt 24.000 til 8.000 kroner.

– Det er jo ikke store poster, men når jeg har sett over budsjettet, tror jeg denne og flyseteavgiften på lange reiser kan skape en del debatt, sier Reitan.

Artikkeltags