Er jegerne for late?

Hallvard G. Hagen: Tror fellesjakta ødelegger for alle, vil heller utvide indre felles jaktområde..

Hallvard G. Hagen: Tror fellesjakta ødelegger for alle, vil heller utvide indre felles jaktområde..

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Skyldes høstens elendige jaktresultat at sunndalsjegerne rett og slett er blitt for late?

DEL

SUNNDAL: Hallvard G. Hagen stiller spørsmålet etter at jaktresultatet ble langt dårligere enn det forholdene skulle tilsi.

I år lå alt til rette for god felling og at sunndalsjegerne skulle felle sine dyr på eget terreng. Etter at jakta var avsluttet viste det seg at den totale fellingen i Sunndal endte på skarve 32,8 prosent. Hva gikk galt?

Talsmann for de private rettighetshaverne i Sunndal, Hallvard G. Hagen, gir jegerne sjøl mye av skylda.

– Vi hadde mye rein inne på vårt terreng, både i Skirådalen og på Nonsfjellet. Men jegerne var ikke der. Det ble nesten ikke jaktet på Nonsfjellet i hele jakta, sier Hallvard G. Hagen.

Fellesjakt ødelegger?

– Jeg tror kanskje dagene med fellesjakt har bidratt til å ødelegge våre egne jegere, sier Hagen.

Sunndalingene har alltid vært flinke til å bruke terrenget langt inne i fjellet, men etter at fellesjakta kom, har stadig flere sunndalinger basert seg på dagene med fellesjakt.

– Det har nok blitt en langt større grad av makelighet blant sunndalsjegerne. De drar dit (Lesja og Oppdal), selv om vær og vind tilsier at det er lettere å finne reinsflokkene på eget terreng, sier Hagen.

På en dag da det var mye rein inne på sunndalsterrenget, kom denne meldingen fra oppsynet på Lesja: Her er det ikke rein, men mange sunndalinger!

Indre felles utvides?

Hagen tror ikke mer åpne grenser er veien å gå. Det vil bare øke jaktpresset i de veinære områdene. Det er i dag seks dager med fellesjakt i Sunndal, Lesja og Oppdal. Men statistikken viser at svært få dyr felles på disse dagene. Med store jegeransamlinger på små områder blir jaktpresset større, dyra urolige og jegerne ødelegger for hverandre.

Derimot har han mer tro på å utvide det indre felles jaktområdet, slik Trond Hansen Riise har foreslått. I dag kan sunndalsjegerne jakte på et stort område på Oppdal og Lesja som grenser til sunndalsterrenget. I Oppdal gjelder dette et område fra Urdvatnet og sørøstover til Åmotselva. Deretter følger grensa turiststien til Åmotsdalshytta og videre til grense med Lesja. Videre fra toppen av Drugshø til Stortverråtinden og videre vestover til Sørhellhø og Eggekollene i Lesja.

Det er et enormt område som jegerne fra Lesja og Oppdal bruker lite. Ved å utvide det indre felles jaktområdet sør og østover, et område som fortsatt er lite jaktet, kan det gi jegere med sunnsalskort enda bedre muligheter.

Hagen ønsker nå at effekten av de ulike samarbeidsordningene blir vurdert, og forslag til endringer fremmet.

Vinterbeitet avgjør

Den siste tida har det vært en rekke anonyme innspill om reinsjakta i Sunndal.

– Jeg synes folk åpent kan stå for det de sier, sier Hagen, som ikke har sans for slike anonyme angrep på forvaltningen av villreinstammen i Snøhetta.

Mange av dem ønsker å øke antall dyr i villreinområdet, og at dette skal føre til at reinsstammen bruker Sunndalsfjella mer. Hagen er ikke enig:

– Det er vinterbeitet som avgjør hvor mange reinsdyr det er plass til i området. Forskerne har beregnet at det i Snøhetta Øst er plass til 2.400 vinterdyr. Der er vi snart, sier Hagen.

Om det blir flere dyr, betyr det større beitepress på vinterbeitet, som i dag ligger langt sør og øst mot E6 over Dovrefjell. Dyra drar ikke til Sunndalsfjella, for her ligger snøen djup og beitet er vanskelig å få tak i. Økt beitepress i vinterbeitet vil føre til at en havner i samme situasjon som en hadde på slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet, da stammen var helt ute av kontroll.

– Vi må ha en villreinstamme som er tilpasset vinterbeitet, ellers går det galt, sier Hagen.

Økt trafikk

Utbyggingen av gamle Snøheim til turisthytte fikk mye motbør, men arbeidet ble presset igjennom fra høyeste hold og i sommer ble hytta åpnet for fjellturistene. Allerede nå begynner en å se konsekvensene av den nye hytta. Trafikken av tobeinte har økt voldsomt. Skyttelbussen fra Hjerkinn til Snøheim hadde 17.000 passasjerer i sommer, og på strekningen fra Kongsvoll til Reinheim økte trafikken til det dobbelte.

Dette har ført til at villreinen har blitt presset tilbake. Det trakk ikke lenger dyr på sørsida av Kolla. Turiststien i Stropsjødalen ble ei sperre, og den gamle trekkveien som jegerne kaller «storrundt» var i år helt fraværende under jakta.

Vi er i ferd med å sette reinen på bås, og båsen blir stadig trangere.

Dårlig rekruttering

Den største utfordringen både på kort og lang sikt er imidlertid rekrutteringen. Hagen tror en må tenke helt nytt for å få nye jegere til å søke jakt i Sunndalsfjella. Nå kan det gå så langt mellom hver gang jegerne tildeles fellingsløyve at de ikke rekker å bli kjent med terrenget og reinens trekkveier.

– Jakta i Snøhetta Øst er krevende og for de spesielt interesserte. Vi må kanskje trekke til oss disse spesielt interesserte. Vi må ta vare på de som ønsker å jakte her, sier Hagen, som tror tildeling over flere år kan være veien å gå.

– En del av kvoten bør kanskje tildeles på andre premisser, der en er sikret jakt hvert år i en treårsperiode, der et fridyrkort inngår i perioden, sier Hagen.

Det var flere førstegangsjegere som hadde store jaktopplevelser i fjellet i høst. Disse må gis et tilbud også neste høst, sier Hagen. Dersom så ikke skjer og de må vente et år eller to før de igjen blir tildelt dyr, kan de være tapt som villreinjegere, tror han.

Lange tradisjoner

Villreinjakt har lange og stolte tradisjoner i Sunndal. Klarer en ikke å opprettholde disse, er det nok av jegere utenbygds som gjerne tar over. En er i ferd med å se det ellers i Snøhetta Øst.

I Lesja er det allerede 50 prosent utenbygds jegere i Snøhetta, fordi innenbygds jegere i stedet ønsker å jakte på andre sida, i Ottadalen nord, der forholdene for jegerne er langt enklere.

Hentet ikke kort

Ellers er det betenkelig hvor lite jakta betyr for de som søker villreinjakt i Snøhetta. Tre jegere som fikk tildelt – og betalte – fellingsløyve i Sunndal fjellstyre, hentet aldri sine kort. Det ble således aldri jaktet på disse korta!

Utfordringene for Snøhetta villreinutvalg er store, og Hagen ser gjerne at jegerne kommer med konstruktiv nytenkning for hvordan en skal forvalte stammen i framtida.

Artikkeltags