Frykter død Driva i mange år

Driva har vært infisert av Gyrodactylus salaris siden 1970-tallet. Men ei fiskesperre er ikke det rette tiltaket for å bli kvitt parasitten, mener to listekandidater fra Senterpartiet.

Driva har vært infisert av Gyrodactylus salaris siden 1970-tallet. Men ei fiskesperre er ikke det rette tiltaket for å bli kvitt parasitten, mener to listekandidater fra Senterpartiet.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Går hardt ut mot gyro-bekjempelsen i Driva.

DEL

Det eneste som er sikkert når det gjelder de planlagte tiltakene mot gyroen i Driva, er at de vil føre til ei død elv i mange år.

Det sier Halvard G. Hagen og Oddveig Gikling-Bjørnå, som begge er listekandidater for Sunndal Senterparti. Også toppkanidaten for Sunndal Venstre, Mildrid Solli, er svært skeptisk til fiskesperra.

I et leserbrev til Aura Avis viser Hagen og Gikling-Bjørnå til at fisket i Driva i år har vært bedre enn på mange år. Hva som er årsaken til det gode fiske er uklart, men det er ikke noe som bekrefter at det skyldes økt oppgang av rømt oppdrettslaks.

Hagen og Gikling-Bjørnå mener det er drastisk og uoversiktlig å bygge ei sperre i elva: Hvor lang tid det vil ta å tømme elva for fisk ovenfor sperra, avhenger av hvilke langtidsverter som finnes i elva. 7 til 8 år er minimum, men det kan også gå lengre tid. Etter at elva ovenfor sperra er tømt for fisk må gyroen fjernes fra resten av Driva og alle andre elver med utløp i Sunndalsfjorden (Litjdalselva, Usma, Batnfjordselva m.fl.). I tillegg til elvene ligger det også en stor utfordring i å fjerne gyroen i brakkvassområdet i fjorden.

Planene for hvordan dette skal skje, er høyst mangelfulle, men bruk av rotenon vil nok være hovedvirkemidlet. Det vil kreve mye kartlegging og planlegging før det kan konkluderes på om dette vil lykkes.

Svaret om det vil lykkes å fjerne gyroen i Sunndalsfjordregionen, vil det gå minimum 15 år før vi kan få. Er svaret negativt vil det gå flere år før vi får neste svar. Det eneste som er rimelig sikkert, er at Driva vil bli død som lakseelv i mange, mange år, skriver Hagen og Gikling-Bjørnå.

De krever forskning rundt alternative tiltak i elva:

Nyere forskning har vist at norsk laks har et potensial for utvikling av resistens mot gyro. Problemer er at viljen til å skaffe kunnskap om dette har vært fraværende. Søknader om bevilgninger til denne type forskning har blitt konsekvent avslått. I Driva er det klare indikasjoner på at mer lakseyngel overlever. Det må være et absolutt krav at før det settes i verk tiltak som dreper laksen i Driva, må det gjennomføres et forskningsprosjekt som har som formål å skaffe kunnskap om status for resistensutvikling i Driva.

Hagen og Gikling-Bjørnå viser til at Stortinget ikke har sagt at gyroen skal utryddes for enhver pris og viser til St.prop.32 (2006-2007): Regjeringens mål er å utrydde parasitten i infiserte vassdrag hvor dette vurderes realistisk.

Spørsmålet er da: Er det realistisk å utrydde gyroen fra at vassdrag som Driva? Med de metoder og kunnskap som finnes i dag, er dette høyst tvilsomt. Innsatsen for å skaffe kunnskap som legger til rette for alternative strategier må intensiveres, skriver Hagen og Gikling-Bjørnå.

Venstres Mildrid Solli sluttter seg til kritkikken og skriver i et innlegg til Aura Avis:

Rotenonbehandling av Driva er et svært risikofylt og stort naturinngrep som må stanses. hindres. Magre fiskeår vil det bli i forbindelse med rotenonbehandling, og turistnæringa vil rammes hardt. Sunndal Venstre mener det er mer fornuftig å bruke ressurser på avlsarbeid med mål å utvikle mest mulig motstandsdyktig fisk.

Den foreslåtte fiskesperra i Snøvasmelan er beregnet å koste ca 40 mill. kroner. Det er uhorvelig mye penger. Laksesperra må fungere fra en begynner å stenge laksen ute og til rotenonbehandlinga er over. Den må kunne tåle flommer, også av en størrelse som den vi hadde i sommer. Elva kan bli liggende brakk i 10-15 år.

Hvor sikkert er det at rotenonen vil ta knekken på all parasitten? Mange underjordiske elevstrømmer munner ut i Driva , og i forbindelse med ei rotenonbehandling, vil fisken søke dit, for der er giftkonsentrasjonen null. Dermed vil laksen og dens parasitter kunne overleve.

Artikkeltags