Hvor godt er egentlig fisket i Driva?

Erik Smiseth mener laksen i Driva kan være i ferd med å utvikle resistens mot gyroen og ber myndighetene avvente behandlingen av elva. (Arkiv)

Erik Smiseth mener laksen i Driva kan være i ferd med å utvikle resistens mot gyroen og ber myndighetene avvente behandlingen av elva. (Arkiv)

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Er Driva på vei tilbake til gamle takter som lakseelv, eller er den fortsatt bare en skygge av seg selv?

DEL

Debatten går fortsatt friskt rundet dette spørsmålet i spaltene til Aura Avis. I torsdagens avis har avdelingsdirektør Yngve Svarte et innlegg der han avviser at fangsten av laks i Driva tyder på at laksen er i ferd med å utvikle resistens og at elva kan være på vei tilbake til gamle høyder som lakseelv.

Antall fisk teller

Svarte mener man bommer ved å se på antall tonn som er fisket opp av elva, det er antallet som er viktig, og der har det ikke vært noen økning av betydning. Svarte skriver:

«Det ble rapportert omtrent 1400 laks fanget i Driva i 2012. Det er for eksempel ikke mer enn 200 flere fisk enn i 2004, og er om lag 600 mer enn gjennomsnittlig fangst etter år 2000. Dette er fortsatt et svært lavt tall for Driva, som uten parasitten burde ligge rundt Gaulas fangsttall, som i samme periode har variert mellom 4000 og 11.000 lakser fanget. De naturlige bestandsvariasjonene mellom år styres i stor grad av sjøoverlevelse. I år ble det fanget mye storlaks i elva, det vil si mye treårig laks som gikk ut i havet som smolt i 2009. Fangsttall fra flere elver viser at denne årgangen hadde god sjøoverlevelse. Dette har selvfølgelig også påvirket fangstene i Driva de siste to år (mellomlaks i 2011 og storlaks i 2012). Høy andel storlaks har i 2012-fangsten bidratt til høyere samlet vekt.»

Lite ungfisk

Svarte viser også til ungfiskundersøkelsen i elva, som NINA utfører for direktoratet hvert år:

«Denne viser at det fortsatt er svært lav tetthet av eldre ungfisk av laks i Driva (2,2 fisk pr 100 m2). I undersøkelser fra tiden før elva ble infisert med G. salaris lå tettheten på over 30 eldre laksunger pr 100 kvadratmeter, noe som samsvarer godt med registrerte tettheter i vassdrag som Surna, Orkla og Gaula.»

Bare en skygge

Svartes konklusjon er at Driva fortsatt er lammet av gyroen:

«Parasitten har nå vært til stede i Driva i snart 40 år. Dersom det hadde skjedd endringer i forholdet mellom vert og parasitt i retning av større toleranse hos laksunger ovenfor G. salaris, ville vi forventet høyere tettheter av eldre laksunger eller i det minste en økning i tetthetene de siste årene. Det har vi ikke sett. Vi finner altså ingen tegn i kunnskapen vi har fra 2012-sessongen til å si at laksen i Driva har fått større toleranse for parasitten. Det eneste vi ser er en lakseelv som fortsatt bare er en skygge av seg selv.»

Avvent rotenonbehandlingen

Men lokalt i Sunndal er det mange som mener at det gode fisket bør føre til at myndighetene venter med å sette i verk tiltak, som rotenonbehandling. I et leserinnlegg i avisa torsdag spør Leif Meisingset og Erik Smiseth:

«Hvor kommer så all laksen i Driva fra sesongen 2012? Det må være, at til tross for all «ekspertise» som har sagt at fisket i Driva denne sesongen skulle være tilnærmet null, at laksen ikke har lest all den negative omtalen og er i ferd med å danne resistens mot gyroen.»

Meisingseth og Smiseth viser til Drammenselva, og skriver:

«I den forbindelse viser vi til forsøkene i Drammenselva, som viser at motstandsdyktighet mot gyroen kan være arvelig og at dette gjelder for flere årsklasser. Er dette det samme som holder på å skje i Driva etter den gode sesongen vi har hatt? På denne bakgrunnen er det at forskerne i Nofima Marin mener at villaksen har evnen til å utvikle arvelig motstandskraft mot parasitten.»

Meisingseth og Smiseth viser til det kommende årsmøtet i Sunndal jeger- og fiskerforening, og kommer med følgende forslag til vedtak:

«Årsmøtet i Sunndal Jeger- og Fiskerforening ber Sunndal kommune og de statlige myndigheter om å avvente gjennomføringen av rotenonbehandlingen i Driva, inntil vi ser resultatene fra Vefsna og Nofima Marin sine forsøk med å kartlegge resistens. Sist men ikke minst, hva som skjer videre de kommende åra med lakseoppgang i Driva.»

Artikkeltags