Laksen i Driva – tilbake for å bli?

Har laksen i Driva begynt å gi blaffen i gyroen? Her er Timo Rosche med laks på 11,8 kilo, tatt med flue på Hovenøran 18. juli i år. (Foto: Privat)

Har laksen i Driva begynt å gi blaffen i gyroen? Her er Timo Rosche med laks på 11,8 kilo, tatt med flue på Hovenøran 18. juli i år. (Foto: Privat)

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Årets gode laksefiske i Driva har forsterket motstanden mot sperreplanene for elva. Statens menn holder fast på at elva må og skal behandles.

DEL

Fangststatistikken for Driva begynner å ligne litt på gode gamle år, selv om det er et godt stykke fra årets sju tonn til 1960- og 70-tallets godt over 20 tonn. De gode fangstene har fått mange fiskere og grunneiere til å skjerpe kampen mot planene om å bygge ei fiskesperre i Driva, et tiltak som skal følges opp med rotenonbehandling om noen år.

Sperremotstanderne mener de har fått stadig bedre kort på handa, etter hvert som den ene storlaksen etter den andre er blitt avbildet i herværende avis. Driva produserer laks, og laksen er i ferd med å bli resistent mot gyroen, blir det sagt.

Årets gladlakser i Driva

Bredside

Halvard G. Hagen er en av dem som sier dette med fynd og klem. Han nøler ikke med å sende en bredside i forsvarsverket til Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmannens miljøvernavdeling. Disse organene forvalter ikke sannheten, mener Hagen:

– De hevder at årets gode fiske skyldes en utsetting av rogn på Dovre i 2005. Det kan umulig være sant. Det aller meste av denne rogna var død i løpet av et år, og det som overlevde, ville knapt blitt til hundre lakser i elva. Det går fram av en rapport Norsk institutt for vannforskning, NIVA, har utarbeidet om dette. Likevel blir denne påstanden om utsetting av rogn stadig gjentatt av direktoratets folk og av Trond Haukebø hos fylkesmannen. Det er blank løgn og desinformasjon.

Selv har Hagen en helt annen forklaring på det gode fisket i Driva i år:

– Elva produserer fisk som går ut og kommer tilbake. Det burde få ekspertene og byråkratene til å bli nysgjerrige og spørre hva det er som skjer. I stedet kjører de videre med propaganda. Det er svært alvorlig, fordi vi snakker om å brakklegge et stort vassdrag som Driva i 15-20 år.

Rogna forklarer?

NIVA er altså Hagens sannhetsvitne. Hva har så Trond Haukebø å si til det? Hvordan vil han forklare årets gode fiske i Driva? Holder han fast på utsatt rogn som årsaken?

– Ja, det er jo et faktum at det ble satt ut 30.000 lakserogn ovenfor Magalaupet i 2005. Innslaget av storlaks i Driva i år kan et stykke på vei forklares med dette, det stemmer med tida som er gått. For øvrig hadde direktoratet ventet innsig av storlaks i elva i år, etter at det i fjor var et år med mellomlaks. Neste år blir det trolig mindre laks. Men vi har ingen patent forklaring på det gode året ennå. Drivas egenproduksjon av fisk er fortsatt lav, og kan ikke forklare årets gode sesong, sier han.

Hva sier forskeren?

Hagen og Haukebø viser til NIVA. Hva sier så han som var med og laget rapporten om rognutsettelsen i 2005, Øyvind Solem, som i dag er ansatt i NINA (Norsk institutt for naturforskning). Han er for øvrig oppdaling, og har selv fisket i Driva siden han var en neve stor.

Er det Hagen eller Haukebø som har tolket rapporten rett, Solem?

– Utsettinga i 2005 har trolig vært et bidrag til årets gode fiske, med mye storlaks, vi fant jo laksunger fra denne rognplantinga ved elektrofiske året etter. Men det er nok flere forklaringer, det er ikke rogna alene.

– Hva er det da?

– Statistikken viser at 2009-årgangen av smolt fra elver på Vestlandet har hatt høy overlevelse i havet i forhold til tidligere år og at mye er kommet tilbake som mellomlaks i fjor og storlaks i år.

– Det meste av det som kommer tilbake til Driva, må ha blitt produsert i elva?

– Selv ei gyroelv vil ha en viss produksjon av laks. Undersøkelser viser at gyroen reduserer produksjonen av laksunger med i gjennomsnitt 86 prosent i forhold til situasjonen før gyro. Trolig er det også slik at når gyroen har utryddet laksen i en høl eller over ei strekning, forsvinner også gyroen der, og laks vil kunne vende tilbake og overleve en stund i gyrofrie lommer i elva. Selv med en overlevelse på bare 10 til 20 prosent vil det bli litt det også. Årets fangst sier vel derfor først og fremst noe om det store potensialet Driva har. Den kunne blitt like god som Gaula, med større evne til å produsere laks nedover hele elva til flomålet, sier Solem.

Stort potensial

Det er store tall Solem trekker fram. Han mener det årlige kystinnsiget mot ei gyrofri Driva burde ha ligget i størrelsesorden hundre tonn, og at fangsten i elva kunne ha vært rundt 30-50 tonn. I Gaula ligger den rundt 40 tonn, noe som kanskje er et uttak på rundt 35 prosent av den totale oppgangen i elva. Men slike dimensjoner kan fiskere og elveeiere i Driva se langt etter, så lenge gyroen får herje fritt i kulpene. Det er ikke nok ungfisk som overlever:

– Ungfiskundersøkelsen vi gjorde i Driva i fjor høst tyder ikke på noen endring mellom vert og parasitt i elva. Det er ikke mye ungfisk av laks i elva, sier Solem.

I fjor høst ble det gjennomført ungfiskundersøkelser på utvalgte stasjoner fordelt i hele vassdraget. Disse undersøkelsene blir gjennomført med elektrisk fiskeapparat etter internasjonalt anerkjente metoder. Mange av de stasjonene som ble benyttet, har vært i bruk siden 1960-tallet og tettheten av lakseunger var før gyroen kom til Driva langt høyere på disse stasjonene en de er nå. Konklusjonen for 2011 er oppsummert i et notat fra NINA til Direktorat for naturforvaltning og er dyster lesning for Drivas del: Tettheten av ungfisk av aure i vassdraget er lav. Spesielt gjelder dette i øvre deler og tettheten har gått betraktelig ned siden 2002. Et utdrag:

Det er ikke er skilt mellom laks og artshybrider i dette notatet, men tetthet av laks og usikre individer var uansett svært lav. ... Tettheten av laksunger i 2011 er forholdsvis lik den i 2010, noe lavere enn tettheten i 2004 og høyere enn tettheten i 2002. Tettheten av laksunger i Driva er svært mye lavere enn i nærliggende vassdrag (Gaula, Orkla, Surna) uten Gyrodactylus salaris.

Parasitten har nå vært til sted i Driva i snart 40 år. Dersom det hadde skjedd endringer i forholdet mellom vert og parasitt i retning av større toleranse hos laksunger ovenfor G. salaris, ville vi forventet høyere tettheter av laksunger eller i det minste en økning i tetthetene de siste årene. Tetthetene av laksunger i Driva er som tidligere nevnt fortsatt svært lave. Resultatene fra undersøkelsene i perioden 2002 - 2011 viser ingen målbar økning i form av økte tettheter av laksunger, noe som indikerer at det så langt neppe har skjedd målbare endringer i forekomsten av Gyrodactylus-tolerante laksunger.

Lite fisk å se

I fjor høst gjennomførte også NINA på oppdrag for DN en telling av voksen fisk i Driva, helt fra skiferbruddene sør for Oppdal til utløpet av elva på Sunndalsøra.

Da Aura Avis snakket med NINAs prosjektleder for undersøkelsen i september i fjor, Gunnbjørn Bremset, sa han dette:

– Vi har sett lite laks til å være ei lakseelv, særlig i Oppdal. På lange strekninger så vi ikke laks i det hele tatt. Og vi så nesten ikke yngel, og den vi så, hadde parasitter på seg. Sammenlignet med andre og friske lakseelver vi har undersøkt, er det mye mindre laks i Driva.

Bremset konkluderte slik.

– Driva er ei kjempe som ligger med brukket rygg. I ei elv som Gaula kan det være mellom 500 og 1000 laks i én høl, det er trolig mer enn det er i hele Driva totalt.

På elvebredden

Men kan vi stole på forskerne? Har ikke fiskere og elveeiere som lever ved elva år etter år, en bedre oversikt? Halvard G. Hagen mener han og andre har sett noe som ikke kommer fram i statistikken:

– Vi som vandrer langs Driva, ser en annen virkelighet. Vi ser mye fisk i elva, og årets oppgang viser at elva produserer fisk som går ut og kommer tilbake, sier han.

Øyvind Solem tviler ikke på at Hagen og andre ser fisk i elva. Men hva er det de ser, er det laks?

– Det er vanskelig å se forskjeller fra land, om det er laks, ørret eller artshybrid mellom laks og ørret. Det kan være vanskelig nok når du holder yngelen i handa. Jeg forholder meg til det vi fant da vi undersøkte elva ved blant annet elektrofiske og genetiske analyser, og det var svært lite laks, sier han.

Hva med kontakten?

Halvard G. Hagen har mer på hjertet. Til tross for de krasse karakteristikkene han bruker om laksebyråkratene ønsker han dialog med dem:

– Elveeierne i Driva ble lovet bedre dialog med myndighetene og et eget kontaktorgan for partene. Dette var en klar instruks fra Miljøverndepartementet til direktoratet. Men ingen ting har skjedd, organet er ikke kommet på plass, sjøl om vi har sendt brev og purret. Det samme gjaldt da fiskesesongen ble forlenget nå i september. Det fikk elveeierne lese om i avisene, vi har ikke hørt noe fra direktoratet. Da legger man ikke opp til dialog, sier Hagen.

Seniorrådgiver Jarle Steinkjer i DN lover at samarbeidet skal komme på plass. Men de siste månedene har rotenonbehandlingen i Vefsna tatt det meste av tida og oppmerksomheten i direktoratet. Når arbeidet med Vefsna er gjort ferdig, blir fokus dreid også mot Driva. Det første som skal skje, og det blir i nær framtid, er at styringsgruppa for Driva-prosjektet møtes for å ta de nødvendige beslutninger om veien videre. Gruppa består av representanter for Mattilsynet, DN og fylkesmannen:

– På det møtet vil vi være kommet så langt at vi kan etablere dette viktige lokale kontaktorganet. Organet vil være en viktig samarbeidspartner for styringsgruppa, og vil kunne komme med innspill som får fram lokale spørsmål og problemstillinger. Kontaktorganet vil være med hele veien videre i prosjektet og vil være svært viktig i arbeidet med å gi Driva-prosjektet en god lokal forankring, sier Steinkjer.

Steinkjer opplyser at prosjektet, som også omfatter tiltak i naboelvene Litldalselva og Usma, nå er så godt kartlagt at direktoratet kan fortelle regjeringen i grove trekk hvor stor statlig bevilgning man trenger. For sperra i Driva er det snakk om cirka 55 millioner kroner.

Artikkeltags