Laksesperre kan gi arbeid

KRUM HALS: Jarle Steinkjer i Miljødirektoratet med klar melding til Sunndal: planene om sperre og rotenonbehandling i Driva står ved lag.

KRUM HALS: Jarle Steinkjer i Miljødirektoratet med klar melding til Sunndal: planene om sperre og rotenonbehandling i Driva står ved lag.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Planene om laksesperre og rotenonbehandling i Driva står ved lag.

DEL

Det slo Jarle Steinkjer fast under møtet om bygdemobilisering på Gjøra torsdag kveld. Steinkjer er seniorrådgiver i Miljødirektoratet med gyrobekjempelse i norske lakseelver som sitt ansvarsområde. Tidligere var dette arbeidet lagt til Direktoratet for naturforvaltning, et organ som ble en del av det mer omfattende Miljødirektoratet.

Steinkjer har vært i Sunndal i embeds medfør en rekke ganger, og hver gang har han fast og bestemt vist til det som er statens og direktoratets langsiktige plan: gyroen skal bort fra norske elver, med bruk av rotenon som det mest aktuelle våpenet.

Krum hals

Det er en politikk som står ved lag også etter at det nylig ble kjent at det i elva Rana, som ble behandlet med rotenon i 2004 og friskmeldt i 2009, er påvist gyro på nytt. Steinkjer sa det slik under møtet på Gjøra:

– Vi går på videre med krum hals. Tilbakeslaget i Rana skyldes ikke at vi har mislyktes med rotenonbehandlinga, tvert imot har den vært svært vellykket. Forklaringa kan være en smittekilde ovenfor den lakseførende strekningen, og det kan være røye. Dette er en faktor som vi nå er mer bevisst på, og som vi tar hensyn til i kommende behandlinger.

Steinkjer opplyste at Rana-smitten skal bekjempes umiddelbart, og at arbeidet med de tre gjenstående smitteregionene i Norge fortsetter som planlagt: Skibotn, Driva og Drammensvassdraget. I Driva venter direktoratet på penger over statsbudsjettet, slik at sperra kan bygges enten i 2015 eller 2016.

Sperra gir arbeid?

Og det var i denne sammenhengen gyrokampen i Driva ble koblet til det som var kveldens tema på møtet i Sunndalsporten: Gjøra Bygdeutviklings nye prosjekt som tar sikte på å skape 20 nye arbeidsplasser innen 2020.

Kampen mot parasitten i Driva vil bli svært langsiktig og arbeidskrevende, og det vil åpne muligheter for lokale næringsutviklere, personer og bedrifter som vil kunne få muligheter til å gjøre en jobb for myndighetene.

Jarle Steinkjer viste blant annet til det omfattende arbeidet som skal gjøres med å fange og identifisere sjøørret, som så skal settes ut ovenfor sperra. Tanken er at det skal skje i så stort omfang at det kan drives sportsfiske i denne delen av elva. Steinkjer opplyste at direktoratet har hatt stort utbytte av å samarbeide med lokale krefter i andre smitteområder, og grunnlaget for suksessen har vært at behandlingen har vært godt lokalt forankeret.

Infosenter om sperra

Lederen i Gjøra Bygdeutvikling (GBU), Leif Larsen, så også andre muligheter og spurte om det kunne være en tanke å bygge opp et lokalt informasjonsopplegg for gyroprosjektet i elva, også det med tanke på å skape lokal aktivitet. Steinkjer tente på ideen:

- Dette er interessant, det ligger et voldsomt potensial i den langsiktige behandlinga i Driva, der informasjon blir svært viktig. Presentasjoner som viser hva som skjer i elva, kan sikkert legges hit til Sunndalsporten, og ikke i selve sperreområdet.

Leif Larsen understreket sterkt at GBU er nøytral når det gjelder behandlingsmåte i Driva:

- Det spørsmålet overlater vi til fagfolka. Vår oppgave blir å se på eventuelle muligheter for lokal aktivitet i tilknytning til behandlinga myndighetene bestemmer seg for.

Kvelden på Gjøra, som ble innledet med middag og Åmotan-kåseri på Nyheim Lodge, hadde samlet en rekke nøkkelpersoner fra blant annet kommunen, næringsselskapet, Fylkesmannen, Stiftelsen iNasjonalparker og Innovasjon Norge.

Mange idéer

I løpet av 2014 har det foregått et myldrende idéarbeid i bygda, med en rekke arbeidsgrupper i sving. Det som blant annet er kommet på papiret, er et ønske om en såkalt bygdeutvikler i hel stilling. Det vil koste penger, og Leif Larsen og resten av styret i GBU hadde nok en viss forhåpning om å få pengesignaler på torsdagens møte. Slike løfter kom ikke, og flere av dem som var til stede fra virkemiddeletatene, pekte på at GBU nå må konkretisere ideene som foreligger gjennom et forprosjekt, som vil være grunnlaget for konkrete støttesøknader. Dette arbeidet vil nå komme i gang.

Artikkeltags