– Rotenon det eneste riktige

Blir friskmeldt?
						 Vefsna ble nylig behandlet for andre gang med rotenon. Om lag ett tonn fisk ble drept denne gangen nedenfor Laksforsen. Nå håper en at gyroen forsvinner og at elva etter noen år kan friskmeldes. (Fotos: Carl S. Bjurstedt)

Blir friskmeldt? Vefsna ble nylig behandlet for andre gang med rotenon. Om lag ett tonn fisk ble drept denne gangen nedenfor Laksforsen. Nå håper en at gyroen forsvinner og at elva etter noen år kan friskmeldes. (Fotos: Carl S. Bjurstedt)

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

– Jeg er sikker på at bygging av fiskesperre og behandling av Driva med rotenon er det riktige. Det sier Per Atle Hansen i ØP-utvalget etter å ha vært til stede under andre gangs behandling av Vefsna i Nordland.

DEL

SUNNDAL: – Jeg er veldig overbevist. Mer enn noen gang, sier Hansen, som lenge har vært skeptisk til bruk av «gift» i Driva, som vil medføre død fisk og død elv.

Men det var altså før turen til Nordland. Der fikk han, sammen med miljøvernrådgiver Carl S. Bjurstedt og Jorunn Silseth fra TMK-utvalget, følge arbeidet med andre gangs behandling i løpet av åtte–ni timer.

Behandlingen av dette vassdraget har vært planlagt i mange år. Det har vært et nært samarbeid mellom faginstansene Norsk veterinærinstitutt, Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, kommuner, reiseliv og grunneiere. Diskusjonene har vært heftige og intense i perioder, men en samlet avgjørelse ble tatt, og grundige avveininger er gjort. Behandling med rotenon er i gang, og alle har klokkertro på at det skal lykkes å få elva rein, og gjenskape glansdagene fra 50- og 60-tallet med et eventyrlig fiske.

Større enn Driva

Vefsna er på mange måter lik Driva, men med om lag dobbelt så stor vannføring. Vefsna har en stor foss som ligger ca 29 km opp for utløpet i sjøen. Dit kommer laksen naturlig, videre i laksetrapp. De siste åra er laksen stoppet der, på oversiden er det naturlig bare brunørret og harr. Sjøørret blir fanget i laksetrappa, sjekket, desinfisert og sluppet ut ovenfor fossen – altså samme opplegg som planlegges for sperra i Driva.

Elva har hatt begrenset fiske de siste to åra i påvente av behandling. Det har også vært en stor reduksjon i oppgang av laks som resultat av parasitten, men fiske er tillatt over Laksforsen, etter sjøørret, brunørret og harr. I august neste år arrangeres VM i fluefiske der, NM ble arrangert under sportsfiskefestivalen i år. Dette er konkurranser der det gjelder å få fisk. Laksforsen vil for oss i Driva tilsvare sperra som blir satt opp på Romfo. Livet på oversida og nedsida av sperra vil være helt forskjellig.

Grundig behandling

– Jeg er blitt overbevist gjennom fagmyndighetene og de fagkunnskaper de nå sitter inne med, sier Hansen.

Arbeidet med behandling av Vefsna er gjort på en grundig måte. Hvert skritt som er gjort av alle mannskaper i forbindelse med aksjonen, 150 til sammen, er grundig dokumentert. Alle som var med på aksjonen måtte bære datachips med gps. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.

– Jeg ble mektig imponert. Da vi var der fikk vi se hele prosessen med kontrollert forsyning av rotenon til elva ovenfor den nevnte fossen. Mannskap som spylte berg og grusmeler i og langs elva fra spesialbåter med pumpeutstyr. De gikk manngard langs elva på begge sider og behandlet bekker og små dammer som hadde fall mot elva. Og ikke minst var det eget mannskap som tok inn død fisk.

To sunndalinger deltok også på aksjonen, Ove Eide fra Fylkesmannen, og Svein Haugen, leder i Sunndal JFF.

En stor ressurs

– Driva er hovedpulsåren i Sunndal, sier Hansen.

Elva er en viktig ressurs til forsyning av vann til industri, kraftproduksjon og ikke minst til reiseliv/turisme, og ei attåtnæring til mange grunneiere i form av fiske. Fisket i Driva i over 100 år vært en merkevare for Sunndal. I flere tiår var elva blant landets aller beste lakseelver.

Hansen mener skepsisen blant folk hovedsakelig bygger på de mislykkede behandlingene av Lærdalselva og Rauma. Ved behandling av disse elvene var nok kompetansen på et helt annet plan enn i dag.

– Vi liker å finne fram til de dårlige eksemplene og bruke disse for det de er verdt. Men nå har vi en unik mulighet til å få gjort noe. Gjør vi ingen ting, er jeg redd vi gjør oss sjøl en bjørnetjeneste – et realt sjølskott, sier han.

Lærdal er siden 2008 forsøksvassdrag for bruk av surt aluminium og er under behandling nå, Rauma skal rotenonbehandles i 2013 og 2014. Dagens metode innebærer rotenonbehandling to påfølgende år og så høy konsentrasjon første år at også parasitten drepes.

Må få sperra raskt

– Gevinsten ved å lykkes er stor. Vi har ikke tid til å vente. Fiskesperra må på plass så fort som mulig. Jeg kvier meg ikke for å dra ned til Oslo for å ta tak i folk jeg kjenner innenfor systemet, for å få pengene for bygging av fiskesperre – 50–60 millioner kroner – på plass om dette kan framskynde byggingen med et år, sier Hansen.

Han ønsker nå at det blir satt ned ei gruppe som skal fremme arbeidet med fiskesperra i Snøvasfossan, og skaffe de nødvendige midler til veie så snart som overhode mulig. Her ønsker han å få med både politikere, elveeiere og -brukere.

– Vi tre (Hansen, Silseth og Bjurstedt, red. adm) er overbevist om at det er et blindspor å ikke snarest få iverksatt sperrebygging og etter hvert behandling også her (i Sunndal). Å la våre elver ligge ubehandlet er uansvarlig og på sikt også skadelig både for potensialet i Driva og Sunndals renomme i laksekretser, skriver miljøvernrådgiveren på sin Facebook-side.

Artikkeltags