– Spiller russisk rullett med Grøa-samfunnet

Av og
Artikkelen er over 16 år gammel

– Bygging av ei fiskesperre i Flatvadura er et høgrisikoprosjekt, en slags russisk rullett med grøasamfunnet i innsatspotten. Det er konklusjonen til Petter Hoås, Ola Bræin og Gunnar Rekdal Hoel.

DEL

De tre sunndalingene har vokst opp ved Drivas bredder, og har ferdes langs elva siden barneåra. De kjenner derfor elva og dens luner godt. Alle inngrep i ei elv vil ha konsekvenser, til dels store konsekvenser, og de tre tviler på om ekspertene i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) skjønner hva som kan skje ved bygging av ei stor fiskesperre i Flatvadura.

De er kraftig provosert over at deres innvendinger mot bygging av sperre ikke er blitt tatt alvorlig. På møte i Fagrådet for laks og sjøaure, ble Ola Bræin og Gunnar Rekdal Hoel avfeid av representanten fra DN da de la fram sine argumenter.

– Kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris må ikke bli flagget og ført på en slik måte at liv og helse blir truet, sier Ola Bræin, som er leder i Sunndal elveeigarlag og grunneier ved Flatvadura. Han mener at det tryggeste stedet å bygge ei fiskesperre er oppe i Gråura, som er ett av fire – og det øverste – av stedene som er vurdert i forbindelse med bygging av fiskesperre i Driva.

Direktoratet for Naturforvaltning har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å bygge sperre så langt ned i elva som mulig, da dette vil gjøre det enklere å gjennomføre kjemisk behandling. Det nederste alternativet som er utredet er nettopp i Flatvadura.

– Bygging av ei fiskesperre i Flatvadura vil føre til at en får høyere vannspeil og at en flytter trykket i elva høyere opp. Elvebredden ved Knutsliøyan og nedover til Hoåsbrua består stort sett av sand og leire. Under storflommen i 1932 raste store deler av leirmelen ut her, sier grunneier på Hoåssida, Petter Hoås, som frykter konsekvensene av en framtidig storflom, dersom det bygges hindring i Flatvadura.

Etter storflommen i 1932 har vegetasjonen igjen vokst til. Trær og røtter holder på jorda, men dersom elva først begynner å grave, så går det veldig fort. Flommen i august ble heldigvis kortvarig. Hadde en fått 100 millimeter nedbør til i løpet av et døgn, er det ikke godt å si hvordan det ville ha gått. Elva hadde nemlig så vidt begynt å grave i leirmelen.

Gunnar Rekdal Hoel, som er kultiveringsansvarlig i elveeigarlaget, er enig med Hoås og Bræin. Driva er ei vannrik elv. Under flommen i august rente det på det meste 1.000 kubikkmeter vann forbi målestasjonen ved Elverhøi bru – en million liter vann i sekundet! Det er voldsomme krefter som da settes i sving. Rekdal Hoels egen eiendom på Hoel mistet mye av sitt beste åkerland under flommen i -32. 15–20 mål prima landbruksland ble da vasket ut fra Hoelskeidet.

Sunndalsbøkene er fulle av historier om elvebrudd nedover hele Sunndalen. Selv om NVE har gjennomført forbygging på de verst utsatte strekningene, så er ennå ikke hele elva sikret. Inngrep i elva kan gi endrede strømforhold og føre til konsekvenser i elva langt ovenfor der en foretar inngrep. Det har blant annet vist seg ved Driva bru, der Sunndal kommune for en del år siden tok ut masse oppstrøms brua.

– Jeg føler meg rimelig sikkert på at NVE vil stanse planene om et slikt inngrep i elva ved Flatvadura, sier Ola Bræin.

Det kan se ut som omvirker som om direktoratet allerede har bestemt seg for å bygge fiskesperre i Flatvadurda, sier de tre. 14 dager etter storflommen uttalte rådgiver Gunnbjørn Bremset i DN til Aftenposten at «...allerede neste år er det planer om å bygge en solid fiskesperre i Driva, ved Flatvad ca. 10 km fra sjøen. Midt på konstruksjonen vil det være en stor metallrist som effektivt stopper all fisk fra å vandre oppover vassdraget».

Spørsmålet som elveeierne nå stiller seg er hvor effektivt ei slik metallrist vil stoppe rekved og trær som elva fører med seg når det er flom. Direktoratet mener de har gode erfaringer med bygging av fiskesperrer. Dette kan de. Men de fiskesperrene som til nå er bygd her i landet er bygd i elver med langt mindre vassføring enn Driva.

– Folkene fra direktoratet skulle vært her under flommen i august. Natt til 16. august, da vannstanden var på sitt høyeste, sto vannstanden bare vel meteren under veglegemet på riksveg 70 ved overbyggene, høyt over høyeste planlagte punkt på ei framtidig fiskesperre. Elva hadde begynt å vaske i fyllinga under vegbanen.

Dette var riktig nok en hundreårsflom, men Hoås, Bræin og Rekdal Hoel mener en må ta hensyn til en flom av denne størrelse. Klimaforskere har, på grunn av den globale oppvarmingen, konkludert med at en i framtida må regne med langt mer ekstremvær, og at det vi i dag kaller hundreårsflom således kan komme langt oftere i framtida.

Petter Hoås, Ola Bræin og Gunnar Rekdal Hoel er ikke nådig i sin kritikk overfor Direktoratet for Naturforvaltning (DN), som de mener har opptrådt arrogant overfor elveeierne.

Da direktoratet gjennomførte befaring på de aktuelle stedene for bygging av fiskesperre, hadde elveeierlag og grunneiere ventet å bli kontaktet for å delta.

– Vi hørte ikke et pip, sier Ola Bræin, som sjøl satt stand by hele dagen og ventet på telefon fra DNs eksperter. Han mener dette vitner om en skremmende arroganse.

– Lokal erfaring er feid til side eller oversett. Dette er et skoleeksempel på hvordan en ikke bør gå fram under planlegging av et slikt prosjekt, sier Bræin.

– Vi vil ikke la oss informere og diktere. Vi kan ikke akseptere bygging av ei fiskesperre i Flatvadura, sier representantene fra elveeierlag og grunneiere.

Artikkeltags