Tilrår rotenon mot lakseparasitten

Blir friskmeldt?
						 Vefsna ble i fjor behandlet for andre gang med rotenon. Nå håper en parasitten er borte fra vassdraget ? for godt. (Fotos: Carl S. Bjurstedt)

Blir friskmeldt? Vefsna ble i fjor behandlet for andre gang med rotenon. Nå håper en parasitten er borte fra vassdraget ? for godt. (Fotos: Carl S. Bjurstedt)

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Kjemisk behandling med rotenon er eneste mulighet for å gjenopprette laksebestandene i Rauma og de andre elvene i Romsdal, mener Direktoratet for naturforvaltning (DN).

DEL

TRONDHEIM: DN har i en uttalelse til Miljøverndepartementet gitt sterk støtte til søknaden fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal om å bruke inntil 54.000 liter rotenonløsning (CFT Legumin) for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Raumaregionen. Rotenonbehandlingen skal etter planen gjennomføres i år og neste år, og vil midlertidig utrydde all fisk som finnes i vassdragene.

Forutsetningen er at også lakseparasitten skal utryddes. Dette lyktes ikke da rotenonbehandling av Rauma og de andre elvene med utløp i Romsdalsfjorden ble gjennomført i 1993.

Ny strategi

Nå skal den kjemiske behandlingen foregå etter en ny strategi, som allerede er benyttet i elvene i Rana- og Vefsnaregionen i Nordland og i Steinkjerregionen i Nord-Trøndelag.

DN mener at for lav rotenonkonsentrasjon sannsynligvis er en viktig årsak til at flere tidligere rotenonbehandlinger har vært mislykket. En annen årsak er at det tidligere bare er foretatt én enkelt behandling.

Laksebestandene fra Rauma, Måna og Innfjordelva regnes som utryddet, men holdes i genbank og skal etableres på nytt på grunnlag av materiale fra genbanken. Laksebestanden i Hensvassdraget er også utryddet og skal etter planen gjenopprettes på grunnlag av melke fra sædbanken og rogn fra en annen laksestamme i regionen.

Vesentlig naturinngrep

DN skriver i uttalelsen til Miljøverndepartementet at kjemisk behandling av vassdragene i Raumaregionen «er i et kort tidsperspektiv et vesentlig naturinngrep.»

«Imidlertid må en her i første rekke vurdere langtidskonsekvensene for arter, artsmangfold og naturtyper», skriver DN.

Konklusjonen er at de kortsiktige negative konsekvensene av rotenonbehandling vil mer enn veies opp av de langsiktige positive effektene som oppnås dersom lakseparasitten fjernes.

DN foretar ikke noen vurdering av hvor stor muligheten nå er for å lykkes eller mislykkes. Uttalelsen inneholder heller ikke noen vurdering av om laksen over tid kan tilpasse seg og bli immun mot parasitten. Behandlingsmetoden med aluminium avvises fordi forsøk med denne metoden hittil ikke har lyktes.

Innført til Norge

Uttalelsen fra DN inneholder en kort forklaring på hvordan Rauma og flere andre av Norges beste lakseelver ble infisert med en parasitt som tar livet av praktisk talt alle lakseunger.

Gyrodactylus salaris ble første gang innført til Norge i 1973 med lakseunger fra Sverige til Akvaforsks forskningsstasjon på Sunndalsøra. Siden er det dokumentert tre innførsler av parasitten til Norge. Fra Sunndalsøra ble parasitten spredt med settefisk til flere lakseelver i Norge, og ved utgangen av 2012 var det totalt 48 norske elver som er eller har vært infisert, skriver DN. (ANB-NTB)

Artikkeltags