Valgkirke i 1814

Sokneprest Cathrine Grutle og ordfører Peder Aasprang med valgkirkeskiltet.

Sokneprest Cathrine Grutle og ordfører Peder Aasprang med valgkirkeskiltet.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I Tingvoll kirke ble første runde av valget til Riksforsamlingen holdt.

DEL

TINGVOLL: Den er en av ti valgkirker i Møre bispedømme som fortsatt står. I morgen søndag 23. februar er det bededagsgudstjeneste i kirken. Da markeres at det under bededagsgudstjenesten 18. mars 1814, ble valgt valgmenn i forbindelse med Norges første nasjonale valg.

Historie

Under gudstjenesten på Tingvoll blir det avdekket kirkehistorie. En kopi av den 200 år gamle fullmakten med instrukser blir å se i glass og ramme. Gudstjenesten blir ved sokneprest Cathrine Grutle og med en rekke andre involvert. Den er starten på Tingvolls markering av grunnloven. Etter gudstjenesten er det kirkekaffe og menighetsmøte, hvor det skal avgjøres om Tingvoll skal ta i bruk den nye salmeboka.

Under bededagsgudstjenesten i mars 1814 ble residerende kapellan Hans Holmboe og lensmann Erich Pedersen Kovig valgt til utsendinger fra Tingvoll. Valgmennene skulle representere soknet i Romsdal amt.

Lange avstander

Kunngjøringen fra prins Christian Fredrik gikk ut fra Kristiania den 19. februar 1814. Riksforsamlingens åpning ble satt til 10. april. Den tids kommunikasjoner gjorde at det tok tid før meddelelsene ble kjent.

Den 30. mars deltok de to fra Tingvoll på amtsmøtet i Molde sammen med øvrige valgmenn fra amtet, som bestod av fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Dette var kun ti dager før riksforsamlingens åpning 10. april, men tidsnok til at de tre fra Romsdal amt rakk fram til Eidsvoll. På arkivverkets nettside står at hos amtmannen i Finnmark var posten framme først fire dager etter at Riksforsamlingen trådte sammen.

Valg på rekordtid

Hvert sokn var en valgkrets, og det var i stor grad i kirkene folk fikk høre nytt. Dette var tider hvor det kunne ta dager, uker eller kanskje til og med måneder før en hendelse ble kjent over hele landet.

De nasjonale valgene skjedde tross det på rekordtid. For 200 år siden var soknene det lokale administrative nivå i Norge.

Kielfreden

Bakgrunnen til det nasjonale valget var Kielfreden 14. januar 1814. Som oppgjør etter Napoleonskrigene, ble Norge ble avhendet som krigspant til Sverige.

Men Norge nektet å godta danskekongens handling. Tronarvingen prins Christian Fredrik stilte seg i spissen for en norsk selvstendighetsreisning. Etter råd fra framstående menn besluttet han den 16. februar å skrive ut landsdekkende valg til en grunnlovgivende forsamling. Det hele måtte skje raskt, før svenskekongen rakk å gjøre krav på byttet. Resultatet kjenner vi.

Arkiverket.no har mer om Norge 1814.

Artikkeltags