På forskjellige planeter i atomkraftdebatten?

Sarkofagen over reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986, står der fortsatt. (NTB-foto: Aleksander Nordahl)

Sarkofagen over reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986, står der fortsatt. (NTB-foto: Aleksander Nordahl)

Av
DEL

Meninger«Kjernekraft og fornybar energi er de tryggeste energikildene med de laveste utslippene.» Det skriver bidragsyter Jonny Hesthammer, som konklusjon i kommentar i Teknisk Ukeblad. «Slutt med kjernekraft; for det finnes ennå ingen teknologi for sikker lagring av atomavfall.» Det skriver tidligere stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (Ap), i både Aura Avis og Tidens Krav. Er disse skribentene på forskjellige planeter?

Hesthammers hovedpoeng er at forurensning fra kullfyrte kraftverk – i Kina og mange andre land – forårsaker temmelig mange dødsfall hvert år. Det ville vært enda noen flere slike dødsfall hvert år, med kullkraftverk i stedet for de kjernekraftverkene som er bygde. Temmelig mange slike dødsfall kan unngås, med å bygge såpass mange kjernekraftverk at alle kullkraftverkene kan skrotes!

Vi nordmenn er heldigere enn andre, med at vi har store muligheter for både vannkraft og vindkraft, og med det har kunnet velge bort både kullkraft og kjernekraft. «Vi» valgte bort også gasskraft, da det store gasskraftverket på Kårstø ved Haugesund ble demontert og solgt, etter prøvedrift som viste at det var ulønnsomt. «Vi» sparer nok mange liv i Storbritannia, med å eksportere mye naturgass dit, som erstatter kull som brensel der.

Kristoffersen skriver mye om katastrofen i Tsjernobyl i Ukraina i 1986, da mye radioaktivt stoff kom høyt opp i atmosfæren, og kom ned igjen med nedbør såpass langt unna som i Norge og i Tyskland. Mange tyskere ble virkelig skremte av dette, fordi det da var mange kjernekraftverk ikke så langt unna som Tsjernobyl. Dermed ble det en slags konkurranse mellom lobbyer i Tyskland, der kjernekraft ble taper og kullkraft ble vinner.

«Vi» kan ikke nekte tyskerne å brenne mye kull, så de med det bidrar mye til opphoping av klimagassen CO2 i atmosfæren. «Vi» kan nok spare mange liv også i Tyskland, med å øke eksporten av naturgass dit, så mye kull kan erstattes med gass som brensel også der. Da må vel mye naturgass «hentes» helt fra Barentshavet, med grov rørledning inn gjennom Lyngenfjorden, opp gjennom Skibotndalen, langs grensen mellom Finland og Sverige, og i Østersjøen videre til Tyskland? Det blir stor investering!

Det legges nå 1400 MW sjøkabler til/fra både Tyskland og England, mens NorthConnect fra Hardanger til Skottland er utsatt på ubestemt tid. Med satsing på vindkraft, vil Skottlands behov for kabelforbindelse til Vestlandet vokse.

Så lenge NorthConnect er bare prosjekt, kan den store kabelen legges i Sognefjorden i stedet for i Hardangerfjorden. I så fall får også Møre mulighet for «utveksling» av kraft med Skottland, via den store nye kraftledningen fra Ørskog øst for Ålesund til Fardal ved Sognefjorden. Med «utveksling» av kraft menes import når det er sterk vind og billig vindkraft i Skottland, og eksport av vannkraft når det er svak vind og lite vindkraft der.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags