Protestaksjoner i 50 år – svar til Øystein Folden

Av
DEL

LeserbrevNaturvernleder Øystein Folden har markert at det nå er 50 år siden naturvernere prøvde å stanse bygging av Grytten kraftverk for vann også fra Mardalsfossene i Eikesdalen, med innlegg datert 16. juni. Også den gangen – som nå på Frøya og på Haramsøya – valgte de som protesterte blokkering av anleggsveg som aksjonsform.

Blokkering av anleggsveg var middelet som ble valgt, også i den langdryge striden om utbygging av Altaelva: Den opprinnelige utbyggingsplanen var brutal, med mye høyere demning enn den som til slutt ble bygd, og neddemming av stor del av det samiske lokalsamfunnet Masi. Dette ble utelukket, da Stortinget begrenset oppdemmingen til den naturlige vannstanden i Ladnetjavri nord for Masi – som er 265 m.o.h., da Verneplan I for vassdrag ble behandlet, i 1973.

Etter det ville de som planla utbygging erstatte stort magasin i dalen der elva renner med regulering av sjøer inne på Finnmarksvidda: Iesjavri (som har utløp i retning Tana), Joatka-javrit og Láhpojávri øst for elva, og Stuorajavri nordvest for Kautokeino var aktuelle. Alle disse magasinalternativene falt etter hvert bort, og daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland bidro til det.

Det var altså en sterkt redusert og egentlig «snill» utbygging av Altaelva lenkegjengen som kalte seg elvereddere prøvde å hindre, så stort antall politifolk måtte «mobiliseres», for å kunne gjennomføre det Stortinget hadde vedtatt. Det har vist seg at Finnmark trengte kraften fra Altaelva, og den er nå utilstrekkelig: Da det ble bygd LNG-anlegg på Melkøya ved Hammerfest, måtte det også bygges et gasskraftverk der. Det ble overdimensjonert i forhold til behovet på Melkøya, for å kunne levere kraft også til «nettet» i Finnmark. Det satses nå på vindkraft også i Finnmark, for å begrense kraftproduksjonen og CO₂-utslippet på Melkøya.

Knapphet på vannkraft er årsak til både tidvis høy strømpris og relativt mye vindkraftutbygging i Midt-Norge. Dette kunne vært unngått med gasskraftverk på Tjeldbergodden; men den muligheten ble valgt bort med byggingen av metanolverk der.

Vassdraget i Romsdalen var lenge stor kraftressurs. Der som i Alta var den opprinnelige utbyggingsplanen brutal, med voldsom oppdemming av Ulvådalsvatnet (inne i Reinheimen) som hovedmagasin, og «tørrlegging» av Ulvåa. I Samlet Plan for vassdrag kom det opp et alternativ med liten regulering av Ulvådalsvatnet, og pumpekraftverk for å ta sommervannføring på det nivået opp til hovedmagasin i Vermevatnet. Der kom det opp også et alternativ med relativt lavtliggende inntak fra Rauma og fra Ulvåa samt to pumpekraftverk, som var nødvendig for å «få» både stor kraftproduksjon og vern av hele Ulvådalen.

Det var ulemper med begge disse alternativene. Derfor ble det forberedt et mindre alternativ uten inntak fra Rauma, og med inntak fra Ulvåa ved bru ved Sjugurgarden i Brøstdalen. Et flertall i utvalget som forberedte Verneplan IV for vassdrag insisterte på at Rauma skulle bevares som type- og referansevassdrag, så det måtte bli vern i stedet for moderat utbygging i det vassdraget.

«Alt henger sammen med alt», har bl.a. en kjent politiker sagt. Det er vel heller slik at alt har en pris, som noen må betale: Mange møringer har måttet betale relativt mye for strømmen de har brukt, som følge av kraftknapphet etter nedbremsing av vannkraftutbyggingen. Denne knappheten kunne som nevnt vært unngått med gasskraftverk på Tjeldbergodden, og den kan unngås med relativt mye vindkraft i denne landsdelen!

Undertegnede mener at mer vannkraft ville «kostet» mindre enn tilsvarende mengde vindkraft!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags