Planene om å etablere et nasjonalt anlegg og deponi for farlig avfall på Raudsand er nå stadig i fokus gjennom at man til slutt måtte akseptere at et flertall i Molde kommunestyre forlanger å få å ha et ord med i laget i denne viktige saken.

I den sammenheng registrerer vi at tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS (BMR), sin retorikk, språkbruk og holdning overfor motstanderne tar en stadig krassere og mer nedlatende form. Vi ser at ethvert argument knyttet til usikkerhet og risiko ved prosjektet, konsekvent avskrives og underkjennes som skremselspropaganda, løgn og desinformasjon. At det overhode ikke skal være risiko forbundet med et slik prosjekt, er usannsynlig og gir ingen troverdighet. Hvorfor har det tatt så mange år å nødvendige tillatelser tross sterkt press fra utbygger og andre? Miljødirektoratets konklusjoner senest nå i april, tyder klart på at våre myndigheter fortsatt er usikre på prosjektet.

Organisasjonen Giftfritt Molde finner det oppsiktsvekkende at høytstående representanter fra de ulike samarbeidende selskaper i prosjektet, dvs. konsernadvokat Jon Strand (Veidekke), Geir A. Sørensen (innleid konsulent Stena Recycling) og Harald Storvik (daglig leder BMR), gjør forsøk på å overkjøre enhver form for motstand i den offentlige debatt. En bør kunne forvente at et ansvarlig børsnotert selskap ikke opptrer fullt så arrogant overfor andre meningsbærere slik som vi for eksempel har vært vitne i reaksjonene på leserinnlegget fra Chiara Isola i Romsdals Budstikke 14.05.20.

«Isola-rapporten» ble utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie i 2017. Giftfritt Molde vil understreke at vår organisasjon, herunder ledelse eller styre, hverken har hatt noen befatning med rapportens innhold eller dens finansiering slik det påstås. Arbeidet med rapporten var ukjent for organisasjonen helt frem til den ble offentliggjort. Isola og Øverlie er for øvrig blant flere kompetente idealister som har engasjert seg i deponisaken. I tillegg til en variert arbeidserfaring har Isola en BSc fra Polyteknisk Universitet i Milano (Fakultet for sivil- og miljøteknikk) og flere mastergrader bl.a.i Energiledelse og miljøteknikk, samt MBA-studier ved BlekingeTekniske høyskole. Ola Øverlie er bergingeniør og har vært direktør ved flere gruveselskaper opp gjennom sin lange karriere. Han har inngående kjennskap til den tidligere gruvevirksomheten på Raudsand. Disse to må derfor anses å ha legitime synspunkter og relevante saksopplysninger å komme med. Det oppleves som sjofelt å gjøre disse to selvstendige ressurspersonene til redskap som er kjøpt og betalt av vår organisasjon.

Hvilke interesser har så tiltakshaver? Det må vel være lov å anta at det private selskapet BMR AS og dets aksjonærer nærmest utelukkende har økonomiske interesser av Raudsand-prosjektet. Og når det gjelder «farlig avfall» snakker vi dessuten om store penger. For så vidt ikke noe galt med det, men argumentene til aktørene bak prosjektet, må vel primært bedømmes ut fra nettopp dette forhold?

Det vises ofte til at det er store selskaper som står bak BMR. De forsøker å skape et inntrykk av at det er en garanti for ansvarlig, etisk og lovlig drift. Det er riktignok store aktører på aksjonærsiden her, men historien viser at det i deres tilfelle ikke er noen garanti for opptreden i henhold til lover og regler. Veidekke er dømt for ulovlig prissamarbeid for kort tid siden i tidenes største skandale i denne sektor. Stena har hatt flere saker der myndighetene har truet med stenging av anlegg som de opererer, på grunn av brudd på gjeldende lover og bestemmelser.

Det er rimelig grunn til å anta at Veidekke neppe er kommet frivillig inn i Raudsandprosjektet. De har eid arealer i området etter en overtagelse av annen virksomhet. Nå sitter de nærmest fast her, i et område med forurenset grunn og mangeårige myndighetskrav mot BMR om opprydding og trussel om dagmulkter på grunn av brudd på forutsetninger som var avtalt.

Videre er det svært viktig å merke seg at ingen av selskapene som nå er involvert på Raudsand, har noen gang løftet ett gram farlig avfall. De har industrierfaring, ja – men mangler kompetanse og erfaring på området farlig avfall. Det er mulig at gjenvinningsløsningen de selger inn, kan bli til noe i fremtiden, men pr. i dag er den på forsøksstadiet. Den er hverken uttestet eller kjørt i industriell skala. Det er svært betenkelig og må i høyeste grad kunne karakteriseres som risikobetont. Disse forhold har også Miljødirektoratet stilt spørsmål ved.

Ovenstående viser at man ikke skal ha blind tillit til selskaper bare fordi de er av en viss størrelse. Selskapenes størrelse blir heller ikke mer legitimt som argument for tillitt, selv om det gjentas aldri så mange ganger. Det er etter vår oppfatning betimelig å spørre om aktørene bak Raudsand-prosjektet fortjener befolkningens tillit i denne saken. Farlig avfall er en krevende type virksomhet som krever betydelig kompetanse og erfaring. Det har ikke aktørene bak Raudsand! Vi lar oss ikke overbevise av glanset papir, oppdragsrapporter og ensidig fokus på arbeisplassregnskapets positive side. Disse gjennomgripende og risikofylte planene krever noe mer!

Det må tas på alvor og bør gjøre inntrykk at en rekke fremtrende fagpersoner, institusjoner og nasjonale myndigheter stiller kritiske spørsmål til prosjektet. Flere av disse har sendt sine skeptiske merknader som høringsuttalelser når det har vært aktuelt.

Det viktigste argumentet for tiltaket synes å være nye industriarbeidsplasser til Nesset. Det må da gå an å skaffe arbeidsplasser på annen måte enn gjennom et så risikobetont tiltak? Og uten det går på bekostning av allerede etablerte virksomheter?

Opprydding er et omstridt begrep hva gjelder «gamle miljøsynder» på Raudsand. Mange er av den klare oppfatning at så lenge man ikke kan dokumentere hva som er dumpet i grunnen fra tidligere tiders virksomhet, bør ikke arealet bare tildekkes; og i særdeleshet ikke med nytt avfall. Tildekking kan ikke alltid skjønnmales som opprydding!

Der vi står nå, ser det ut som kampen hardner til.

Takk til de partier og de folkevalgte som har som nå står opp mot sterke krefter i denne saken – til det beste for Molde og for kommunene rundt. De politikere som er skeptiske til at et «giftdeponi» får etableres i vår kommune, tar åpenbart sin rolle som ombud for sine innbyggere på det største alvor. De gjør en viktig jobb for miljøet, befolkningen og næringslivet i vårt område – i vår tid og for kommende generasjoner.