Regjeringens budsjettforslag om å fjerne momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester rammer norsk digitalt redaksjonelt innhold og favoriserer de utenlandske gigantene. Det er en direkte trussel mot arbeidet med å rekruttere unge mediebrukere til norsk journalistikk.

Vi som signerer dette innlegget, representerer norske medieaktører som produserer ulike typer journalistikk for et bredt norsk publikum, lokalt og nasjonalt. Til felles for oss alle er at vi arbeider hardt for å rekruttere yngre generasjoner til redaktørstyrte medier. For oss handler dette om den daglige globale kampen mot de utenlandske mediegigantene. De avgjørende slagene står nå over de neste årene.

Forslaget i regjeringens statsbudsjett rammer dette arbeidet som en torpedo midtskips.

Prinsippet om at nyhetsformidling og samfunnsdebatt ikke skal belegges med moms, har eksistert siden moms ble innført. I 2016 tok politikerne et viktig skritt i moderniseringen av ordningen ved at digitale formater som lyd og levende bilder ble inkludert i fritaket, en viktig, men helt selvsagt konsekvens av nye formater og formidlingsformer. Det har styrket norske mediers samfunnsrolle og norsk innhold i den stadig tøffere globale konkurransen mot teknologigigantene.

Konsekvensen av regjeringens forslag til statsbudsjett er at momsfritaket heretter kun omfatter hovedsakelig «tekst og stillbilder». Her er regjeringen i ferd med å rygge inn i fremtiden. Vi ber finansministeren lytte til sin egen kulturminister, som senest i september minnet om at de raske endringene i folks medievaner og den økte globaliseringen av markedet legger press på norsk nyhetsproduksjon. Kulturministeren stod på Stortingets talerstol i april og forsikret at den endring som nå foreslås ikke skulle skje.

Kampen om yngre generasjoners nyhetsvaner

Globale teknologigiganter uten redaktørstyring vinner stadig mer av folks tid. Medievaner og forventninger til formater endres stadig raskere, med økende generasjonsforskjeller, der yngre i større grad forventer lyd og levende bilder fremfor tekst og stillbilder. Denne utviklingen utfordrer selvsagt medienes rolle og samfunnsoppdrag.

Det foreslåtte kuttet fra regjeringen er en direkte trussel mot nettopp den omstilling av mediene som kulturministeren ønsker å støtte, for å vinne yngre generasjoner av mediebrukere for norsk innhold fra norske produsenter. Man reduserer ganske enkelt mediehusenes mulighet til å innovere i takt med teknologiutviklingen. Forslaget hindrer medienes mulighet til å følge den nødvendige utviklingen av medievaner, der også unge har norsk journalistikk og norsk redaktørstyrt innhold som en naturlig del av sine vaner i hverdagen.

Et hastig og ubevisst feilgrep

Flere av oss har advart Finansdepartementet siden 2017 om at TV-distributører har utnyttet ordningen som en ren subsidie av ulike sports- og kanalpakker. Men, i stedet for å fjerne en helt nødvendig og fremtidsrettet ordning slik regjeringen nå foreslår, burde man heller tettet hullet.

Nå gjør man det enkelt sagt dyrere å tilby nyheter i form av video på digitale flater enn å formidle tekst og bilder. Dette rammer norske mediehus som i dag formidler nyheter og journalistikk i form av lyd og levende bilder. Det rammer også mediehus som har dette skiftet som en viktig del av sin strategi, slik at de fortsatt holder seg relevante, i tråd med samfunnsoppdraget - nå og i fremtiden. Det vil også gå utover lokalavisers framtid landet over, og den funksjonen de har i sine lokalsamfunn. Det er skadelig for større TV-aktører som produserer norsk innhold.

Mest alvorlig er det at det rammer ungdommer i Norge med andre medievaner enn «tekst og stillbilder». De unge konsumerer stadig mer av sitt nyhetsinnholdet digitalt i form av lyd og levende bilder, og med dette alvorlige moms-grepet fra regjeringen vil det helt naturlig bli færre redaktørstyrte nyheter og mindre journalistikk tilgjengelig på digitale formater som faller utenfor momsfritaket. Det er et demokratisk problem.

Vårt budskap er tydelig: Helt avgjørende politiske virkemidler for å sikre unges bruk av redaktørstyrte medier kan rett og slett ikke viskes ut over natten, uten å vite konsekvensene. Og spesielt ikke uten at politikerne forsøker å tette hullet vi som bransje har advart dem om i fem år. Dette vil, dersom forslaget blir vedtatt, stå igjen som et hastig og ubevisst feilgrep med alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.