Sitkagrana fanger mer CO2 enn andre trær

Av
DEL

LeserbrevAlle scenarier fra FNs klimapanel (IPCC) som begrenser den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader, forutsetter bruk av tiltak som fjerner karbon fra atmosfæren. Påskoging og bruk av bioenergi, med karbonfangst og lagring i trekonstruksjoner er de karbonfangsttiltakene som er best utredet av FNs klimapanel. Jeg er derfor enig med utvalget i Høyre og Sandra Bruflot som ønsker å øke CO2-opptaket i Norge med sitkagran.

Sitkagrana er et fantastisk treslag. Den tåler godt vind, den tåler salt og er svært hurtigvoksende. Med en dokumentert høyere vekst på 40-80 prosent bidrar Sitka til en større karbonfangst enn tradisjonell norsk gran, og det blir mer tømmer ut av hver stokk. Kvalitetene til sitkagrana er også ettertraktet. De lange og seige fibrene gjør den svært sterk, og utenfor Skandinavia brukes den som konstruksjonsvirke i bygg.

Derfor er jeg for å plante og hogge sitkagran der det gjøres for å drive et aktivt skogbruk, og der det ikke er fare for unormal spredning. På små øysamfunn er dette ofte ikke tilfellet. Der ble den plantet som leskog, og den sprer seg på kystlynghei når den ikke har konkurranse fra annen vegetasjon. Spredning av sitkagran på øyer skyldes først og fremst mangel på konkurrerende arter og klimatiske forhold som mye vind, ikke egenskaper hos Sitka slik mange hevder.

Jeg ble derfor positivt overrasket over at Høyre nå vil ta debatten om Sitka på et faktabasert grunnlag, slik utvalget i Høyre med Sandra Bruflot i spissen foreslår. Jeg har derfor en klar forventning om at de andre politiske partiene følger opp invitasjonen fra Bruflot om å tenke på hvordan skogen best kan settes i stand til å gjøre et bidrag for klimaet. I tråd med anbefalinger fra Miljødirektoratet håper jeg derfor vi kan legge til rette for at skogbrukere får plante sitkagran der den er godt egnet for skogproduksjon, men ikke i konkurranse med kystlynghei og som leplanting.

Vi snakker om å plante Sitkagran på langt under 10 prosent av det totale skogarealet, ikke en nedbygging av truede områder. Skogvernet og miljøhensyn ivaretar det biologiske mangfoldet i Norge, men der det skal plantes skog for å produsere må volum, klima og økt CO2-opptak være tellende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags