Ned, ned, ned – det blir færre og færre grunnskoleelever i Tingvoll. Enkelte år har elevtallet økt, men tendensen er ubønnhørlig for nedadgående.

For tjue år siden var det 412 elever fordelt på de tre grunnskolene i kommunen. I 2010 var det 42 færre, det vil si 370 elever. Fem år senere en ytterligere nedgang til 354 elever og i 2020 er tallet 337 elever i tingvollskolene. En nedgang på 75 elever over tjue år.

En framskriving til og med 2025 viser at nedgangen fortsetter med ytterligere 47 elever i grunnskolen, til 290 elever. På tjue år 122 færre elever.

Reduserte overføringer

– Fra årgangen født i 2015 vil hvert årskull ligge på 25–27 elever totalt i Tingvoll. Det betyr også reduserte statlige overføringer til å drive både barnehage og skole i Tingvoll, sier oppvekstsjef Christina Adelhardt.

Dette er en nedgang på om lag 30 prosent over 25 år, om framskrivingen holde stikk.

Det bekymrer både administrasjon og politikere. Og mandag førstkommende får utvalgsleder Synnøve Nes (Ap) og de øvrige i oppvekst- og kulturutvalget tallene på sitt bord, samtidig som kommunens økonomi er mer krevende enn på mange år. Det er noen grep som må tas.

Mer av sammenslåtte trinn

Adelhardt ser i dette konturene av mer fådelt undervisning Tingvoll. Først i Straumsnes, deretter på Tingvoll. Dette ut fra lærertetthetsnormen i skolen, som ikke må forveksles med klassedelingstall. I 1.–4. klassetrinn tilsier det gjennomsnittlig en lærer per 15 elever i gruppen. I 5.–7. trinn og 8.–10. trinn en lærer per 20 elever i gruppene.

Meisingset oppvekstsenter har allerede denne organiseringen. En fådelt organisering, betyr at årgangene kan slås sammen på ulike måter i ulike fag.

Tidlig innsats

Normen for lærertetthet skal sikre at alle skal ha god oppfølging av voksne. Og da spesielt de fire yngste trinnene, for å ha en mulighet til tidlig å gripe inn hvis det oppstår utfordringer hos elevene.

– Å organisere undervisningen i grupper/klasser som er under norm, krever at det tilføres relativt flere ressurser til skolen.

Adelhardt legger til at den fysiske utformingen av lokalene også har betydning av hvor stor en gruppe elever det er forsvarlig å ha i rommet samtidig. Best for elevene er at man ikke kommer for tett på minstenormen.

Alle elever har rett på godt tilrettelagt undervisning og nok voksne, som ivaretar deres læring og utvikling. Det samme gjelder tilrettelegging for barnas utvikling i barnehagene.

Å komme for tett på minstenormen vil påvirke kvaliteten ved sjukdom og fravær, siden et er utfordrende å skaffe utdannede vikarer.

Meisingset

Barnetall er hele tiden i endring så det blir et estimat. Men de siste viser at Meisingset har 31 elever inneværende skoleår.

Framskrivingen av elevtall viser at neste skoleår vil det være 27 elever, og de to neste skoleårene 26 elever. En nedgang på fem elever på fire skoleår.

Tingvoll

Fra 192 elever inneværende skoleår, synker det til 186 neste skoleår, til 183 elever i 2022/2023. 178 elever året deretter.

Om utviklingen ikke snus, blir det en nedgang over fem år på 23 elever.

Straumsnes

Straumsnes er oppført med 114 elever i år. Neste skoleår viser framskrivingen 109 elever, de påfølgende skoleår 114 elever og i 2023/2024 viser framskrivingen 109 elever.

En endring over fire år på fem færre elever.

Totalt for de tre skolene over fire skoleår 24 elever.

Framover

Det er laget en modell for ressursfordeling i oppvekstsektoren for året 2020/2021, og det er den som skal opp i oppvekst og kulturutvalget 7. september. Der er en rekke spørsmål til drøfting, samt alternativer til besparelser på oppvekstområdet.

Et lite streiftog her viser et alternativene med felles ledelse på skolene, eksempelvis ved at Meisingset skole legges under Tbu. Samt at funksjonene inspektør og sekretær dekker alle de tre skolene. Besparelsen er på 0,8 millioner kroner i året.

Et annet alternativ er å ytterligere redusere antall årsverk i skoler og barnehager, men uten å bryte normer, rettigheter og avtaler. Besparelsen stipuleres på en til sju millioner kroner årlig.

– Men det vil alltid være et spørsmål hvor smertegrensen går, sier Adelhardt.

Færre skoler?

Så kommer det helt store alternativet – strukturendringer. Besparelse 3–10 millioner kroner i året. Men alternativet er ikke utredet:

– Dette alternativet kan inneholde forskjellige grader av sammenslåinger av dagens struktur. Det er på nåværende tidspunkt ikke politisk flertall for dette alternativet, og det vil kreve større utredninger, sier Adelhardt.

Tror på samarbeid

Det er i budsjettmøtet i desember de endelige avgjørelser må tas. Synnøve Nes setter pris på den gode informasjonen fra administrasjonen og tidlig involvering i prosessen. Den viser blant annet hva kommunen må ha i henhold til norm, og hva en har.

Det foreligger fire forholdsvis konkrete alternativer, og hun regner med at partiene i kommunestyret vil samarbeide godt for å finne gode løsninger.

– Alle partiene ser at noe må gjøres. Men dette gjelder ikke bare i barnehage og skole, en må se på også andre områder, sier Nes.