Stor test av 24 grovbrød: Forbrukerrådet vil ha slutt på triksing

(Nettavisen) Testen avdekker store forskjeller når det gjelder både fiber og salt. Også sukker og fett er det forskjeller på viser testen som Forbrukerrådet har gjort sammen med ernæringsfysiologer hos Bra Mat.

Forbrukerrådet tar også et knallhardt oppgjør med triksingen for å få opp grovheten på brød. De kritiserer også Brødskala’n, og krever store endringer.

Se resultater lenger ned

Refser merking av brød: – Lett å bli lurt

Store forskjeller

De 24 brødene som er valgt ut til testen selges i dagligvarebutikker og har alle maks uttelling på brødskalaen, det vil si fire av fire kakestykker fargelagt.

Likevel er det store forskjeller i grovhetsprosent. Sju av brødene har 100 prosent grovhet, mens fem har mindre enn 80 prosent.

Fiberinnholdet er også sterkt varierende. To brød fra Goman som selges hos Coop har hele 11 gram fiber, mens Håndverk ekstra grovt speltbrød som selges hos Rema 1000 har minst med kun 5,2 gram.

Testtaperen

Brødene har fått poeng fra 1 til 10 etter hvor gode de er ernæringsmessig. Mye fiber og høy grovhetsprosent har trukket opp, mens innholdet av sukker, mettet fett og salt har trukket ned.

Aller dårligst gjør brødet med navnet Håndverk ekstra grovt speltbrød, surdeigsbrød. Det får kun 5 av 10 poeng fordi det har mye salt, lite fiber, men høy grovhetsprosent.

At akkurat det brødet kommer dårlig ut er ikke opplagt. Det har mørk farge og masse korn på seg.

– Det ser ut som et sunt og grovt brød med mye korn, sier Hanne Skaare, som vi treffer ved brødhylla på Rema 1000 i Cort Adelers gate i Oslo.

Skaare er opptatt av å velge grovt.

– Det er veldig viktig! Det er sunnere og metter bedre, sier Skaare til Nettavisen.

– Dette brødet kommer dårligst ut på Forbrukerrådets test av 24 grove brød. Hva tenker du om det?

– Oj, det var overraskende! Man blir jo på en måte lurt. Hvis vi ikke kan stole på pakningen, hva skal vi da stole på, spør hun.

Vil kutte salt

Det er Rema 1000 som selger testtaperen Håndverk ekstra grovt speltbrød, surdeigsbrød. De understreker at merkingen av brødet er i tråd med alle regler.

– Vi er selvsagt ikke fornøyde med å ha brødet som scorer dårligst, men er derimot veldig fornøyde med å ha flere brød som rangeres blant de beste, sier prosjektleder for helse og ernæring i Rema 1000, Ingvill Måkestad Bovim.

En av grunnene til at brødet kommer sist er høyt saltinnhold.

– Saltinnholdet er høyere i Håndverksserien enn i de andre brødene, men vi jobber med å redusere saltinnholdet, for å kunne gi kundene våre både grove og sunne brød uten at det går på bekostning av den gode smaken, sier Bovim.

Bovim viser også til at brødet får et lavere fiberinnhold fordi det inneholder mye speltmel.

Vanskelig å velge

Forbrukerrådet vil ha endringer slik det blir lettere å velge ernæringsmessig gode brød.

– Det kan være vanskelig å velge riktig brød i butikken, sier ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Aysha Grönberg.

– Ofte tenker man at man kan se på et brød om det er grovt. Slik er det ikke. En mørk farge og frø på toppen er ikke ensbetydende med at brødet er grovt og sunt, sier Grönberg.

Brødskala’n lurer oss

Nettopp fordi det er så lett å bli lurt av utseende på brødet har man etablert Brødskala’n. Men den fungerer dårlig, mener Forbrukerrådet.

– Merkeordningen er misvisende fordi den fremstiller alt brød som grovere enn det faktisk er, sier Grönberg.

Forbrukerrådet mener flere ting går at merkesystemet lurer oss.

– Både grafikken som er brukt på emballasjen og beregningsmetoden for hva som egentlig er grovt eller fint brød gjør at merkesystemet konsekvent lurer oss til å tro at vi er sunnere enn vi er, sier Grönberg.

Her er Extra, Kiwi og Rema 1000 mer enn dobbelt så dyre

Krever endringer

I dag er det nemlig en metode produsentene kan bruke for å få opp grovheten på brødet. Ved å tilsette kli kan de bruke en formel som kan få brødet kraftig opp i grovhetsprosent.

I prinsippet kan man lage brød med grovhet på flere hundre prosent, men Brødskala'n har en maksgrense på 100 prosent.

Dette vil Forbrukerrådet ha slutt på.

– Tilsetting av kli bør ikke verdsettes med ekstra grovhet. Dette bryter med faglig etablerte og internasjonalt anerkjente definisjoner av fullkorn, mener Forbrukerrådet.

– Dette bidrar til at brødet får en kunstig høy grovhet, uten at brødet gir de helseeffektene som fullkorn gir, når fullkornet brukes, mener Forbrukerrådet.

Danmark som eksempel

– I Danmark brukes for eksempel ordningen Fuldkornslogo, hvor hele kornet skal med. Fullkornslogoen kan kun brukes på produkter som oppfyller kravene til Nøkkelhullsmerket, mener Forbrukerrådet.

Slik er det ikke i Norge i dag.

Forbrukerrådet vil også ha slutt på at grovheten rundes opp til 25, 50, 75 eller 100 prosent.

Det er altså slik at brød med grovhet på 76 prosent og 100 prosent kan se like grove ut på pakken.

– Begge brødene har fullskravert sirkel, og dersom du er ute etter det groveste alternativet er det lett å legge feil brød i handlekurven, sier Grönberg i Forbrukerrådet.

Setter ned utvalg

Det er Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) som står bak Brødskala’n.

– Vi har besluttet å sette ned et utvalg som skal se på ulike innspill som er kommet fra forskjellig hold, sier direktør i BKLF, Gunnar Bakke til Nettavisen.

Bakke sier han er godt kjent med innspillene fra Forbrukerrådet.

– Det kommer stadig inn forslag om endringer, helt siden forrige revisjon ble gjennomført. Utvalget må vurdere disse, men også se på helheten og formålet, med tanke på hvilke justeringer som er hensiktsmessig, sier Bakke.

– En slik prosess vil måtte ta noe tid og skal gjøres grundig der både Forbrukerrådet, Helsedirektoratet og Mattilsynet blir involvert som en del av prosessen, sier Bakke.

Test av 24 grovbrød

Testen er gjort av Forbrukerrådet i samarbeid med Bra Mat. Mer informasjon og vurderinger av alle brødene er publisert på Forbrukerrådets nettside.

(Snu mobilen horisontalt for å se hele tabellen)

Alle kjedene har hver sin leverandør: Kiwi (Bakehuset), Extra (Goman) og Rema 1000 (Mesterbakeren)