Sigbjørn Utne – trener i rødt og hvitt

Trener: Sigbjørn Utne har lagt ned et stort arbeid i Sunndal idrettslag som fotballtrener.Foto: Privat

Trener: Sigbjørn Utne har lagt ned et stort arbeid i Sunndal idrettslag som fotballtrener.Foto: Privat

Sigbjørn Utne er en fotballspiller som blir husket for sitt store talent på banen. Han er i dag også en godt likt trener i Sunndal.

DEL

Sunndal idrettslag 100 årMange barn og unge i Sunndal velger seg idretten. De trener til faste tider på en eller flere av kommunens idrettsarenaer. De tilbringer mye tid sammen med andre barn og unge i nærmiljøet. De tilbringer også mye tid sammen med treneren (e).

I forbindelse med 100-årsjubileet ønsker styret i SIL fotball å løfte fram trenere fra ulike idretter i Sunndal. Vi snakket med friidrettstreneren Svein Roger Lie i juli. Denne måneden har vi fokus på fotballtreneren Sigbjørn Utne.

Født med fotballsko

Sigbjørn fant tidlig glede i å spille fotball. Far Per minnes Sigbjørn med en ball i beina bare 3 år gammel. Ballen nådde han over knærne.

Sigbjørn spilte mye fotball og fant stor glede i det. Hvis vennene ikke var på løkka, spilte Sigbjørn sammen med dem som var der. Det var ofte eldre gutter.

På skolen lengtet Sigbjørn til friminuttene og fotballsparking. Om skoledagen var vellykket eller ikke handlet mye om hvordan det hadde gått med dagens fotballturnering. Dersom klassen tapte, arrangerte elevene klassetrening etterpå. I 3. klasse tok elevene selv initiativ til klassekamp mot Hoelsand og Tredal. Vikarlærer Egil Ruud ga klassen mange utetimer med fotball. Det likte Sigbjørn godt. Egil imponerte klassen med trikseferdighetene sine.

Familien Utne sto mye på ski. I 1980 ble Sigbjørn og storesøster Lisbet kretsmestre i slalåm. Lillebror Jon ble nr. 2. Sigbjørn var også med på turning. En allsidig gutt med andre ord.

En trofast SIL-gutt

Da Sigbjørn var åtte år deltok han i løkkeserien for første gang. Som siste års lilleputtspiller (1979) ble far Per oppmann og Tom Myklebust trener. Tom var en dyktig juniorspiller og en god trener for lilleputtspillerne. Han lærte dem grunnleggende ferdigheter. Guttene hadde stor respekt for Tom. De så opp til han og hadde han som forbilde.

Da Per ikke fikk tak i fast trener på 1. års gutte, bestilte han trening på spilleprinsipper og spillemomenter av A-lagsspillerne Stein Erik Hegerberg og Ole Sveen, og bevegelighetstrening av turnere fra Sunndal turnforening. Ellers trente Per og Jon L Sæter de to lagene selv. Guttene var dyktige. De spilte hverandre gode. Spillestrategien var kjent. De viste hvor de hadde hverandre på banen.

Fra andre års gutte ble det bare ett lag. Jarl Torske ble trener og Per fortsatte som oppmann. Guttelaget var et strukturert og disiplinert lag, og vant serien.

Sigbjørn beskrives som en fotballspiller med god spilleforståelse. Han var god med ball og spilte like godt med venstre og høyre fot. Han sto alltid på og jobbet til det beste for laget.

Da guttene ble juniorspillere overtok Olav Berset jobben som oppmann. Jarl Torske fortsatte som trener. Som første års junior (1984) spilte Sigbjørn og laget finale i NM. På sin vei hadde Sunndal vunnet 0–5 over Surnadal, 5–1 over Orkanger, 1–5 over Lillehammer, og var klar for kvartfinale mot Hødd etter 3–0 over Raufoss. Stein Jarle Hestnes ble dagens mann på Sunndal da han headet ballen over Hødd-keeperen og i mål, og skaffet semifinalebilletten. Semifinalen ble spilt hjemme på Sande mot Vidar, og seier 2–0 ga utrolige gledesscener på Sande stadion med nesten 1000 tilskuere. Finalen ble spilt på Melløs stadion i Moss. Resultatet ble 3–0. Det resultatet ikke forteller er at dette var en kamp med små marginer. I første omgang var Sunndal fullt på høyde med favorittene. Sunndal fikk ei scoring annullert for offside. En misforståelse i andre omgangs første min. ga 1–0. Sunndal kom tilbake, og scoret. Dommeren dømte offside. Moss i angrep, 2–0. Sunndalingene kom på nytt tilbake, og scoret. Dommeren dømte offside for tredje gang. Rask kontring, 3–0. Slutt. Etter kampen sa Moss-trener Oddvar Løkkeberg at Sunndal var ett av de aller beste lagene de hadde møtt.

Ni av Tom Myklebusts lilleputtspillere fra 1979 var juniorspillere på Sunndals NM-lag i 1984.

Året etter vant juniorlaget Dana cup og kom til semifinalen i norgesmesterskapet.

I 1985 kom Erik «Polo» Brakstad til Sunndal som A-lagstrener. Han så fort potensialet i Sigbjørn, og flyttet han opp i A-stallen. I en privat kamp mot Vålerenga fikk 19-åringen prøve seg, og ble matchvinner.

I september 1987 lot trener Jarl Torske Sigbjørn slippe til fra start da A-laget spilte mot Lyn. Egil «Drillo» Olsen var trener for Lyn, og sa til journalistene etter kampen at Sigbjørn hadde markert seg som en av Sunndals klart beste spillere. Resultatet ble 1–1.

Engelskmannen Mike Speight trente A-laget i 1990. Da han forlot Sunndal til fordel for Moss, etter bare ett år i Sunndal, ønsket han å ha med seg Sigbjørn. Sigbjørn valgte SIL-drakta.

I 1998 ble seniorspilleren Sigbjørn kåret av Romsdals Budstikke til seriens beste spiller, stemt fram av fotballtrenere i Møre og Romsdal. Sigbjørn mottok prisen på Aker Stadion i forkant av en eliteseriekamp.

Fakta om Sigbjørn

Spilte 309 A-lagskamper for Sunndal og scoret 89 mål.

Toppscorer i to sesonger.

I 1997 kåret Aura Avis Sigbjørn til årets spiller.

I 1996 og 1998 ble han årets spiller i Sunndal fotball.

Spilte siste sesongen i 1999, og hadde da vært kaptein de siste sesongene.

Trener i rødt og hvitt

Sigbjørn er i dag trener for SIL fotball. Da sønnen Vegard begynte å spille fotball i knøtteserien for rundt ti år siden, engasjerte Sigbjørn seg som trener. Han fulgte Vegard og laget opp til og med 1.- års guttespiller (2016-2017).

I 2017/2018 ble han hovedtrener for småguttelaget til Sunndal, der også sønnen Sigurd spiller. Småguttelaget stiller med tre lag i serien: G14 11`er, G14 9èr og G13 9èr. Småguttelaget har et differensiert kamptilbud, men det er ikke vanntette skiller mellom lagene.

På trening samles alle guttene til ett lag. De trener til samme tider og på samme arena. De trener sammen og i nivådifferensierte grupper. Trenerteamet på fem varierer gruppesammensetning slik at spillerne møter ulik motstand. Også på kamper prøver trenerteamet å gi spillerne varierte utfordringer. Fokuset er både på enkeltspilleren og på laget.

Det viktigste for de fleste unge spillere er å være sammen med venner. Det skaper lagånd og motivasjon til videre satsing.

Det er viktig å tenne og holde på gløden. Det er ikke alltid slik at den beste småguttespilleren bli den beste junior- eller seniorspilleren. Noen trenger tid på å utvikle seg. Derfor blir det så viktig å ha et større fokus på trivsel og utvikling enn på resultater her og nå.

Takk for den gode jobben du gjør for våre barn og unge, Sigbjørn!

August 2018, SIL fotball, styret


Artikkeltags