Kjemisk og Ap etterlyser kamp for videre CO2-kompensasjon

Tove-Lise Torve og Arve Baade.

Tove-Lise Torve og Arve Baade.

DEL

Leder i Sunndal Kjemiske Fagforening, Arve Baade, og Tove-Lise Torve fra Arbeiderpartiet er bekymret over regjeringens svake innsats for å få på plass en ny CO2-kompensasjonsordning for industrien etter 2020.

Den rødgrønne regjeringen, med næringsminister Trond Giske i spissen, fikk på plass ordningen i sin tid. Ordningen varer fram til 2020.

Hydro Sunndal har kraftkontrakter fram til 2020-2022, og er avhengig av at nye kontrakter vil motta CO2-kompensasjon. Dersom kompensasjon for CO2-påslaget i kraftprisen ikke blir gitt, vil kraftprisene bli så høye at Hydro ikke ser seg tjent med en langsiktig satsing i Norge, men heller flagge ut til land som tilbyr lavere strømpriser og som ikke er opptatt av klimautslipp. Dette vil både ramme de norske industriarbeidsplassene og miljøet negativt sier Baade og Torve. Vi ønsker et globalt regime på dette, men så lenge dette ikke er på plass er CO2-kompensasjon helt nødvendig for Norsk kraftforedlende Industri, tilføyer Baade

Nå er det dagens Høyre-Frp-regjering som har ansvaret. Dessverre opplever vi at regjeringen ved klimaminister Helgesen ikke kjenner sin besøkelsestid, og jobber aktivt for norske industriarbeidsplasser nå mens forhandlingene i EU pågår.

- For norsk industri er det avgjørende at EU tillater Norge å fortsatt gi CO2-kompensasjon etter 2020, og å beholde minst 75% kompensasjon også etter 2020.

- Arbeiderpartiet foreslo i industrimeldingen i juni minst 75% kompensasjon også etter 2020, men dette ble stemt ned av Høyre og FrP. De viste til at dette er et spørsmål som avgjøres i EU. Arbeiderpartiet er kontaktet av flere aktører som understreker at norske myndigheter må på banen nå mens forhandlingene pågår i Brussel. Det er svært skuffende at regjeringen ikke kjemper for norske industriarbeidsplasser i Brussel, sier Torve.

-  Høyre og Fremskrittspartiet vingler i spørsmålet om CO2-kompensasjon til norsk industri. I klimameldingen sår partiene nok en gang tvil om ordningen. Her skriver regjeringen at innretningen av ordningen må nærmere vurderes for å sikre et effektivt kvotesystem som ivaretar insentivene til kostnadseffektive utslippsreduksjoner – noe som betyr færrest mulige unntak og kompensasjonsordninger. En slik tilnærming vil ikke fremme industrien i Norge, som er avhengig av at CO2-kompensasjonsordningen blir videreført, sier Torve. 

- Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen forhandler nå om EUs kvotesystem fra 2021 til 2030. Ett av forslagene som har vært diskutert er nedtrapping av CO2-kompensasjonen etter 2020. En slik nedtrapping kan få store konsekvenser for norsk kraftforedlende industri.

- Norge har verdens mest klimavennlige industri, og har av de laveste utslippene i verden. Verden trenger en større industriproduksjon i åra som kommer. Ikke minst vil etterspørselen etter mer aluminium øke i tiden framover, sier Baade.

- Da kan vi velge å produsere dette i Norge på fornybar og klimavennlig vannkraft, eller å flagge ut til andre deler av verden, hvor aluminium produseres på energi fra sterkt forurensede kullkraftverk. Blir dette konsekvensen av at regjeringen ikke kjemper tilstrekkelig for CO2-kompenasasjonsordningen, frykter vi i Industri Energi for industriarbeidsplassene i Norge.

- Arbeiderpartiets svar er krystallklart: Vi vil satse på norsk, klimavennlig industri, avslutter Torve.

Artikkeltags