Og ja, mange av de pensjonistene har hatt Sunndal kommune som sin arbeidsgiver. Noen tror jeg jammen meg har hatt hele sin yrkeskarriere med kommunen som fast utsender av lønnslipp. Andre er faktisk også i politikken. Noe som betyr at de kjenner godt til hvordan kommunen er bygd opp og hvordan ting fungerer… og så er det også noen som ikke vet bedre. Men som allikevel sitter klar med ammunisjon og galle i tilfelle anledningen skulle by seg,

«Helt enig! Dette er en skam!»

Det er fristende å nok en gang sitere mi avdøde bestemor: «Mot dumheten kjemper selv guder forgjeves». Men det skal jeg ikke gjøre.

Enkelte skriver, i samme tråd, om «omdømmebygging og førsteinntrykk». Da overrasker det meg veldig at de velger å snakke ned Øratorget, kulturhuset og kommunen i all offentlighet. Min mor sa alltid til meg at ros skulle gis i plenum, kritikk under fire øyne. Jeg forsøker etter beste evne å etterleve nettopp den regelen. Det er lett å sitte i en stol å spre negativitet og frustrasjon i sosiale medier etter en to-tre glass. Men det er så langt unna det å ta ansvar som en kan komme. Det bare forsterker det usaklige og kanskje litt feige nivået som etter hvert, dessverre, har blitt tonen på Facebook.

Og for alle dere som ikke henger med? Jeg snakker om ugresset som finner sin vei gjennom brostein og steintrapper på uteområdet tilknyttet biblioteket og kulturhuset vårt. Noe som opptar våre pensjonister veldig, skal vi tro Facebook.

I en drømmeverden hadde selvsagt Øratorget vært fritt for både mose og andre uønskede vekster. I samme drømmeverden hadde det vært mer enn nok ressurser til elever med spesielle behov og store klasser i skolen. Det hadde vært plenty med sengeplasser på helsetunet og ingen kommunale bygg hadde vært kalde når gradestokken passerer minus 10. I en drømmeverden hadde brukere i habilitering fått de ressursene de har krav på, tribunene i sportshallen hadde vært oppgradert for alle barn og foreldre som gjennom året tilbringer timer der. Barneverntjenesten hadde ikke slitt med høyt sykefravær og vonde avvik. Men sånn er det altså ikke.

Når alt kommer til alt, handler dette om politikk og økonomi. Vaktmestere, renholdere, kulturarbeidere, rådgivere og konsulenter i planavdelingen blir ikke erstattet ved avgang. Politikere har bestemt at vi skal spare penger. Og vi må spare penger. I dette tilfellet; teknisk avdeling blir pålagt å spare penger i budsjettmøteà kommunalteknisk avdeling kutter ned på antall ansatte à åpenbart går det ut over vedlikehold og vask av brostein.

Til slutt: ingen er uenige i at gresset burde vært fjernet. Men i stedet for å rante på face- ta en telefon til den det måtte gjelde. Be om en prat. Under fire øyne. I anstendighetens navn.

Og helt til slutt kommer en oppfordring: la oss alle bli bedre på å fremsnakke vår egen kommune og stedet vi bor på. Vi har forbedringspotensial på akkurat det, alle mann.