(Tidens Krav:) Guro Strøm Solli (37) var lagvenninne med Marit Bjørgen og ville finne ut hvorfor Bjørgen ble så god som hun ble. Nordlendingen Solli er bosatt i Surnadal sammen med samboer Ingvild Berg, som er lærer ved Surnadal vidaragåande skole. Solli er ansatt ved Universitetet Nord ved underavdelingen Meråker videregående skole der det er skigymnas.

Solli er på hjemmekontor i Skogvegen i Surnadal når Tidens Krav snakker med henne.

– Når det ikke er undervisning i Meråker, er jeg ofte på hjemmekontoret i Surnadal. Mye av oppgaven med Bjørgen ble skrevet her, sier Solli.

Var spent

Disputeringen gikk godt og oppgaven ble godkjent. Dermed blir universitetslektoren førsteamanuensis.

– Jeg var jo spent før disputeringen, blant annet på hvilke spørsmål som ville dukke opp. Men det gikk bra, sier Solli.

Bra gikk det også da hun sammen med Bjørgen deltok på det populære talkshowet Lindmo på NRK forrige fredag.

– Joda, det gikk greit. Programmet blir jo sett av mange, og jeg er ikke så vant med slikt som Bjørgen. Men jeg fikk snakke om forskingen, så det gikk bra det også.

Av landets beste

Hun kjenner Bjørgen fra sin aktive periode som langrennsløper. Solli var av landets beste sprintere og slo Bjørgen på åpningesrennet på Beitostølen i 2004.

– Og jeg gikk inn til 10. plass i prologen i verdenscupen i Oberstdorf i et renn der Bjørgen ble slått ut. Jeg ble slått i kvartfinalen, så det ble ingen stor norsk dag, sier Solli.

Hun trente for å bli best, var på landslaget i tre år, men gikk i fellen som mange har gjort både før og etter henne.

– Det ble for mye trening, som resulterte i skader og sykdom. Jeg kunne nok uansett aldri blitt en like god allrounder som Bjørgen, jeg var utpreget sprinter, sier Solli.

Hun er altså ansatt ved Nord universitet, men disputerte ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU med oppgaven «The development process of the most successful Winter Olympian in history». Forskingen har fått stor oppmerksomhet, med omtale i land som New Zealand, i USA, Finland og Sverige.

Full tilgang

Det henger nok sammen med at Bjørgen var en unik utøver som delte alt av treningen sin med forskeren Solli. Hun fikk full tilgang til treningsdagbøker og har hatt flere intervju med Bjørgen.

Solli ble nysgjerrig på verdens mestvinnende vinterolympier, trønderen som tok til sammen 41 internasjonale medaljer. Hva gjorde hun for å bli så god? Og hva kan vi lære av det?

Bjørgen stilte seg til disposisjon, fant fram gamle treningsdagbøker og utleverte alt av nedtegnelser og tester fra 17 år av hennes karriere. Aftenposten, som først skrev om funnene i doktorgraden, viser til noen av funnene i forskingen til Solli. Bjørgen hadde en aktiv barndom med mye lek og utendørsaktivitet og arbeid på gården, deltok i flere idretter fram til hun var 18 år.

– Bjørgen var med på fotball til hun var 15 og håndball til hun var 18. Da bestemte hun seg for å satse for fullt på langrenn. En allsidig bakgrunn er noe vi ofte ser hos utøvere som blir veldig god. Det finnes unntak, for eksempel har man jo sett at Jacob Ingebrigtsen spesialiserte seg på løping i veldig ung alder, men for mange suksessrike utøvere er en allsidig ballast noe som framheves som en suksessfaktor, sier Solli.

Aktiv barndom

Bjørgen økte gradvis treningsmengden slik at hun trente i gjennomsnitt 940 timer i de fem årene treningsvolumet var på det meste. Solli summerte opp Bjørgens treningsarbeid slik:

* Aktiv barndom med mye lek og utendørsaktivitet og arbeid på gården.

* Deltagelse i flere idretter (håndball og fotball) fram til hun var 18 år med gradvis overgang til mer langrennsspesifikk trening.

* Trente 350–450 timer pr. år som juniorløper (16-19 år).

* Gradvis økning av treningsvolum fra 522 timer pr. år fra 20 år gammel til 940 timer pr. år gjennom hennes mest suksessrike periode fra hun var 30 til hun var 35 år.

* Suksessfull utnyttelse av to forskjellige periodiseringsmodeller av trening gjennom karrieren.

* Kom tilbake til prestasjoner i verdensklasse etter fødsel.

* Opprettholdelse av prestasjonsnivå tross 15-25 prosent reduksjon av treningsvolum i hennes to siste sesonger.

Motivasjon

Oppsummert mener Solli at man kan lese dette ut av Bjørgens karriere:

* Sterk motivasjon for å trene.

* Høy treningskvalitet rettet mot kravene som idretten stiller.

* Høy kontinuitet som skyldes at hun holdt seg frisk og skadefri.

* Veldig effektiv og strukturert i daglig trening og restitusjon.

* God relasjon med trenerne, lagvenninner og støtteapparat.

* Økt selvstendighet mot slutten av karrieren.

Solli presiserer at det viktigste med oppgaven har vært å beskrive utviklingsprosessen til Bjørgen slik at det er mulig for neste generasjons utøvere og trenere å få innsikt og lære av dette.

– Dette er ingen oppskrift som andre bare kan ta blåkopi av. Til det er utøverne alt for forskjellige. Men mye av det som kom fram, kan bli utgangspunkt for mer forsking, sier Solli.