Svar til Øystein Folden: Framtid uten olje

Av
DEL

LeserbrevNaturverner Øystein Folden har et poeng, når han i innlegg datert 26. april skriver at vi – med voldsom oljeutvinning – «låner ressursar og pengar frå våre barn og barnebarn», som med det finansierer vår høye materielle levestandard. Det gikk flere tiår med oljeutvinning, før oppbygging av et oljefond startet. At det kalles pensjonsfond er uheldig, fordi pengene der bør investeres i noe også våre etterkommere kan leve godt av, etter «oljeeventyret».

«Oljeeventyret» har én svært positiv side: At letingen etter olje har ført til funn av veldig mye naturgass, under Nordsjøen, utenfor Midt-Norge, og ute på Tromsøflaket langt nord. Temmelig mye gass fra to av disse områdene eksporteres i rørledninger til land på andre sider av Nordsjøen, og erstatter der kullfyring som var både helseskadelig og klimaskadelig!

Ukebladet Vi menn (nr. 21) har oppslag over 8 sider, om monstermaskiner som graver opp brunkull i Tyskland: Tyskerne har uheldigvis prioritert utfasing av atomkraft foran utfasing av kullkraft, og må kanskje slite med kraftverk som fyres med brunkull – og er utslippsverstinger – i ennå 20-30 år? Kan dette unngås med å skaffe temmelig mye naturgass, fra både russisk og norsk del av Barentshavet?

Byggingen av LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest var populær; men slik håndtering av naturgass er energikrevende, så Melkøya har ett av landets største CO2-utslipp. For å skaffe naturgass som monner til Tyskland, må det vel legges grov rørledning fra flere felt på Tromsøflaket, inn gjennom Lyngenfjorden, opp gjennom Skibotndalen, langs grensen mellom Finland og Sverige, og i Østersjøen videre til Tyskland? Det blir stor investering!

Store gasskraftverk har moderate CO2-utslipp, så noen har karakterisert slike kraftverk som «bru», fra virkelig klimaskadelig kullkraft over til utslippsfri sol- og vindkraft. Produksjonen av sol- og vindkraft blir som kjent temmelig ujevn, så mye energi må lagres på én eller annen måte. Den beste måten er nok å bygge pumpekraftverk, så overskuddskraft – i tidsrom med sterk vind – kan brukes til å pumpe vann opp til fortrinnsvis eksisterende høytliggende magasiner.

Ved århundreskiftet sa relativt ung statsminister at tiden for store vannkraftutbygginger var over. Han mente at tiden var inne for å satse på gasskraft, og på CO2-håndtering ved gasskraftverk som «norsk månelanding». Ingen av delene ble suksess, så nå er det vel enighet om at vi bør eksportere naturgassen, og klare oss med vannkraft og litt vindkraft: Vi trenger enda litt mer el-kraft enn nå, til videreføring av elektrifisering som nå er godt i gang!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags