– Jeg spilte tuba før. Men nå er det kornett, sier Solveig Eikrem (13) i Straumsnes skolekorps.

På tampen av skoledagen er det korpstoner i skolerommet. Skolekorpset øver og musikantene er flere enn på flere år. Korpset har vind i seilene, og har også flere instrumenter å by på.

Ane Eikrem Jensen (14) er ikke snauere enn medmusikant Solveig. Kornett, trombone og nå fløyte. Ja, det var visst noen instrumenter til. Hun har prøv det meste.

Men så har hun også spilt i korps de siste åtte årene. Solveig har vært med nesten like lenge, i sju år. Da var de altså ikke mer enn rundt seks år da de begynte.

Ikke ille.

Motiverende

Motivasjonen er der til fortsatt være med. Solveig har bestemt seg for at hun skal ha 10-årsmedaljen.

Motivasjon ved å kunne velge instrument er for øvrig ikke å underestimere når det er snakk om å holde på interessen.

– De får velge innenfor rimelighetens grenser. Spesielt aspiranter, som ikke har spilt lenge, får fritt velge. Så får vi heller tilpasse oss, sier dirigent, sier Emil Emilson Holmesland.

Tredoblet

Musikantene har Straumsnes Samba på notearket når vi stikker innom korpset med vind i seilene. Skolekorpset har fått nye medlemmer og teller nå 27 stykker fra andre til niende klasse. For bare to år siden var det ti medlemmer. Men andre ord en nær tredobling siden 2019.

Først på 2000-tallet var korpset et janitsjarkorps. Da var det et generasjonsskifte. De siste 15–20 årene gikk det mye på messinginstrumenter. Nå er det utvidet med treblåsere.

Og det fine er at man har både instruktører og instrumenter nok til at musikantene selv i større grad kan velge instrument.

Solveig og Ane er som veteraner å regne med sine til sammen 15 år i skolekorpset. De har begge styreverv i det korpset de spiller i.

– Og hvordan er så det?

– Litt kjedelig av og til. Men det er kjekt å få være med å bestemme. Og så får vi av og til kake, sier Solveig.

– Og hører de voksne på dere?

– Vi sier ofte ikke så mye. Sitter mest og ser på, sier Ane.

Et løft for korpset

Så mangt går opp og ned, så også med korps. Noen steder har det stoppet helt opp – i Straumsnes er det et løft. I fjor stilte korpset med nye norsksydde uniformer til 7.000 kroner per stykk til 50-årsjubileet.

Det siste året er det kjøpt instrumenter for 70.000 kroner. Med bidrag fra foreldre, korpset selv, kretsen gjennom kronerulling – og Sparebanken Nordmøre som gjennom flere år har vært en god støtte.

Korpset selv betaler kulturskoleplassen for de unge musikantene.

– Medlemmene i korpset får alt gratis. Men da sier det seg selv at det blir en jobb for å finansiere. Og det blir foreldrene, sier styrets leder Rannveig Eikrem Jensen.

Roser skole og foreldre

Det er gjerne ved generasjonsskifter en utvikling skjer, noen har gått foran og andre følger etter. Foreldre satte seg ned for å få til en god struktur. De gikk til skolen og ba om et samarbeid, og skolen har heiet dem fram. Korpset legger dessuten god vekt på diverse sosiale aktiviteter for trivsel, og det inkluderer også for foreldrene.

– Uten foreldre stopper korpset?

– Absolutt. Uten dem skjer ingen ting. Og vi har et veldig godt samarbeid med skolen. Vi er et skolekorps, og da er det fint med et samarbeid med skolen.

Samarbeid

Nært samarbeid mellom korps, foreldre, kulturskolen – og skolen som stiller eget rom for korpset. Korpset er synlig i skolehverdagen siden undervisning/øving er i skoletiden. Dermed slipper også ungene å dra hjem for å snu. Energi underveis blir også på tampen av skoledagen, ved at foreldre skifter på å hente noe å bite i på Fjordsentret.

Korpset har fått flere nye medlemmer bare i løpet av de siste månedene. Men det trenger ikke stoppe der:

– Vi har alltid plass til flere. Det er bare å søke kulturskolen, sier Eikrem Jensen.