Unik familieundersøkelse: Savn, konflikt og kos i koronatiden

Optimisme: Det haglet med positive slagord som «det blir bra igjen» og «2 meter omtanke» i offentligheten, det sier egentlig lite om hvordan koronasituasjonen faktisk påvirket folk flest psykisk, og ikke minst barna.

Optimisme: Det haglet med positive slagord som «det blir bra igjen» og «2 meter omtanke» i offentligheten, det sier egentlig lite om hvordan koronasituasjonen faktisk påvirket folk flest psykisk, og ikke minst barna. Foto:

Av

Da skolene stengte i mars, raknet hverdagsrutinen, og planer ble skrinlagt. FamilieForSK-studien lar foreldre og barn ned til sju år fortelle hvordan det var.

DEL

Det er FamilieForSK som nylig presenterte foreløpige funn fra foreldre og barn fra rundt 800 familier i det store prosjektet, der mer enn 3.000 familier er tilknyttet. Fra 1. april til 23. mai kom det 526 svar fra barn mellom 7 og 17 år og 720 svar fra foreldre.

Utvalget er ikke representativt for befolkningen, men forskerne mener svarene gir en pekepinn på hvordan det påvirket oss at alles liv ble så radikalt endret, så brått og så lenge. For eksempel svarer 96 prosent av barna at de savnet å være med vennene sine.

– Det var kanskje ikke så overraskende, men det var også veldig mange, 86 prosent, som sa at de savnet skolen, sier forsker Tonje Holt ved Folkehelseinstituttet, som leder prosjektet sammen med Maren Sand Helland og Linda Larsen.

Undersøkelsen deres skiller seg fra flere andre undersøkelser der foreldre uttrykte seg på barnas vegne om hvordan barna har hatt det. Her er det barna selv som får komme til orde.

Den trygge rutinen

Larsen sier at det innledningsvis kan ha vært stas å slippe skole, men at dette ble avløst av savn etter hverdagsrutine og alt det skolen representerer i tillegg til læring, akkurat slik en arbeidsplass kan være mye mer enn jobb. Å ha skole og jobb sikrer rutine: å stå opp og spise til faste tider. For mange sikrer det også jevnlig fysisk aktivitet, sosialisering og oppdatering.

Fakta om FamilieForSK-studien

* Studie om samhold, samspill og konflikter i familier i Norge.

* Formålet er å få økt kunnskap om foreldres samspill og hvordan forhold i og rundt familien henger sammen med barns utvikling og trivsel.

* Basert på svar fra og om mødre, fedre og deres felles barn i alderen 0 til 15 år i mange ulike familier.

* Hovedprosjektet startet i 2016, og rekrutteringen av mer enn 3.000 deltakerfamilier ble avsluttet sommeren 2019.

* Nesten 2.800 familier ble rekruttert til å være med i studien i forbindelse med at de har vært i kontakt med familievernkontoret, enten i forbindelse med mekling eller for hjelp og veiledning med ulike utfordringer i familien eller foreldresamarbeidet.

* Finansieres av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og Norges forskningsråd.

(Kilde: FHI )

– Vi ser for eksempel av svarene fra barna at de fleste falt ut av rutinen med å stå opp til faste tider, selv med opplegg for hjemmeskole, sier Larsen.

36 prosent følte seg mer ensomme enn før, mens flere enn det, 45 prosent, svarte at de hadde det som ellers, og 19 prosent var mindre ensomme enn før.

Familie ble viktigere for en tredel av de spurte.

Unike data

FamilieForSK undersøker til vanlig hvordan barn og foreldre har det når familier går gjennom vanskelige perioder. En stor andel av familiene er rekruttert via familieverntjenesten, det gjelder både familier som fremdeles bor sammen, og familier som er skilt.

– Vi er i en unik posisjon der vi kunne fremskaffe barnedata og høre barnas stemme. Vi mener det er spesielt viktig å finne ut hvordan det er gått med familier der foreldrene bor hver for seg, for deres situasjon har det ikke vært så mye oppmerksomhet rundt i koronatiden, sier Helland.

De foreløpige funnene tyder på at de fleste familiene har håndtert situasjonen på en god måte, og 65 prosent av foreldrene sier at familien gjør flere hyggelige ting sammen nå enn før. 33 prosent sier de har mer overskudd enn før til å følge opp barna. 21 prosent svarer at overskuddet er blitt mindre enn før.

– Det at det ikke har vært så ille, tross alt, det overrasker litt. Kan det være at alle planene som ble avlyst, inkluderte mye som kunne blitt stressende, og at det måtte legges bort, kanskje var en faktor som ble litt fin? Det skal vi se nærmere på når vi nå begynner arbeidet med å analysere svarene, sier Larsen.

Noen har hatt det tøft

Konfliktnivået foreldrene imellom ser ikke ut til å ha økt på grunn av koronasituasjonen, der to av tre svarer at konfliktnivået er som det pleier å være.

– Samtidig er det noen som har hatt det veldig tøft, det skal vi ikke legge skjul på, sier Holt.

Blant barna svarer rundt én av fire at de syntes de voksne var veldig stresset, og at de selv bekymret seg for familiens framtid, for eksempel nevnte flere at de fryktet at foreldrene kunne miste jobben.

– Nå blir det viktig for oss å finne ut hvorfor noen fikk det vanskeligere, mens andre synes hverdagen med stengte skoler stort sett var ok, sier Holt.

Resultatene skal gjøre Norge bedre rustet til å ivareta de mest sårbare familiene neste gang en slik hendelse oppstår.

Artikkeltags