– Folk spør om ikke all jobben vi har gjort med huset og hagen har vært bortkastet. Det synes vi ikke, sier Gjermund Granlund.

I 2016 la Oslo kommune ut et verneverdig trehus på Vålerenga for salg. Huset ligger på det som på folkemunne kalles «Hylla», en liten stripe med 160 år gamle trehus, midt mellom sporene til Hovedbanen, Gardermobanen og Gjøvikbanen.

Huset og hagen var forfallent, men Gjermund og Carmen så potensialet.

– Det er ikke mange steder i Oslo du kan bo så sentralt, og likevel ha en hage som dette. Når folk ser på kartet, tenker de «går det an å bo der?» Så kommer de hit, og synes det er så idyllisk.

– Man hører selvfølgelig togene, men det er likevel stillere her enn mange andre steder i Oslo. Siden vi bor i en blindgate, slipper vi for eksempel støy fra biltrafikk, forteller Gjermund.

Overtok narkoreir

Huskjøpet måtte godkjennes i bystyret, og først i januar 2017 kunne de to formelt overta huset. Det så ikke ut.

– Fredrik Fasting Torgersen bodde her fram til han til døde i 2015. Siden ble det stående tomt, forteller Gjermund.

At huset sto tomt, var imidlertid bare på papiret.

– Vi har blitt fortalt at det bodde romfolk i kjelleren, narkomane i stua og en svenske på loftet, sier Carmen.

Da hun og Gjermund overtok huset i januar 2017, startet jobben med å rive alt innvendig. De fikk også en arkitekt til å tegne et tilbygg. I september samme år dumpet en invitasjon til et møte med Bane Nor ned i postkassa.

– Vi fikk vite at de planla to nye jernbanespor, rett gjennom huset vårt, forteller Gjermund.

Det ble starten på en lang periode med mye usikkerhet rundt om, og eventuelt når, de måtte ut av huset.

– Vi spurte dem hva vi skulle gjøre, vi sto jo med et påbegynt oppussingsobjekt, og bodde midlertidig hjemme hos foreldrene mine. Vi fikk beskjed om å bare fortsette oppussingen, sier Carmen.

Gammel sjarm

Siden da har huset og hagen gått fra nedslitt og overgrodd til sjarmerende frodig. Inne er lag på lag av tapet, gips og linoleum fjernet, og 160 år gamle tømmervegger og heltregulv er hentet fram i lyset igjen.

Gjermund og Carmen har lagt ned mye tid og arbeid i å pusse opp på en måte som kler et hus fra 1845.

Alle byggematerialene er gamle, enten hentet fra huset selv eller kjøpt på Finn.no. I stua står en klebersteinsovn fra rundt 1870 laget av norsk kleber, mens soverommet har fått et badekar fra 1880.

– Det er jo et bitte lite hus, så vi må ha badekaret på soverommet, smiler Gjermund.

Bruksarealet på huset er på 95 kvadratmeter, fordelt på første etasje og kjeller. Kjelleren var bare en jordkjeller, men har nå fått både gjesterom og vaskerom. I tillegg har huset hems med kontor og lekerom, men med for lav takhøyde til å regnes som oppholdsrom.

Dyre oppussingsløsninger har de måttet legge vekk, i påvente av en endelig avgjørelse om huset må rives. Det arkitekttegnede påbygget er for lengst skrinlagt.

Hage med badekar og pizzaovn

Også i hagen har paret lagt ned mye tid og arbeid.

– Da vi flyttet inn her, var den en jungel, med trær, busker og ville vekster. Vi har forsøkt å temme den litt, sier Gjermund.

Paret har blant annet bygget plattinger og terrassebed for å få struktur på den skrånende tomten. Her er fargerike stauder, frukttrær, bærbusker og grønnsakbed med mais, bønner, gresskar, jordbær, poteter og mye annet.

– Noe av det første vi gjorde, var å kjøpe en vedfyrt pizzaovn. Den har vært en veldig god investering, vi har brukt den masse i forbindelse med de utallige dugnadene vi har hatt her, sier han.

Blant de mer kuriøse innslagene i hagen, er et badekar med vedfyrt varmtvannstank, en gammel sofa og en parasoll fra Myanmar. Hagen rommer også drivhus laget av gamle vinduer, og et vedskjul bygget av restmaterialer.

Klorer seg fast

Paret har satt seg godt inn i husets historie. Fra de første to arbeiderfamiliene flyttet inn i det lille tømmerhuset rundt 1845, til den ble kommunal utleiebolig og hjem for Fredrik Fasting Torgersen de siste årene av hans liv.

– Det har vært spennende å grave i historien. Det er få slike gamle arbeiderboliger igjen, sier Gjermund.

Hvordan historien til huset ender, er fremdeles usikkert.

– Bystyret vedtok i mars at husene må rives, men Vålerenga Vel har sendt inn en klage på at Bane Nors planer ikke er godt nok utredet. Vi håper det kan bidra til at planene blir utsatt, sier Carmen.

Enn så lenge gleder de seg til nok en sommer hvor deres to år gamle sønn kan løpe fritt rundt mellom stauder og grønnsakbed.

– Vi har hatt utrolig mye glede av å bo her. Så det vi håper på nå, er å få noen år til her. Selv om vi vet at det ikke blir for alltid, sier Carmen.

Hva er ekspropriasjon?

– Hvis man eier en eiendom som en kommune, staten eller andre har særlig interesse av, kan man bli pålagt å gi den fra seg mot vederlag, sier advokat Haavard Homestad i Osloadvokatene.

Loven som i hovedsak regulerer dette, heter oreigningslova. (Oreigning er det nynorske ordet for ekspropriasjon, journ.anm.).

– Ekspropriasjon er mest brukt i tog- og veiutbygginger. Det ville vært upraktisk hvis hver enkelt grunneier hadde vetorett mot utbygging, påpeker han.

Hovedregelen er at man skal få full erstatning for eiendommen. Verdien fastsettes ut fra salgsverdi, bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi.

– Det er mest vanlig å ta utgangspunkt i salgsverdi eller bruksverdi. Bruksverdi er typisk brukt på landbrukseiendommer, hvor man også må se på den fremtidige inntekten eiendommen vil gi. Gjenanskaffelsesverdi vil si prisen for å skaffe seg noe tilsvarende, forklarer han.

Homestad forteller at det mest vanlige er å inngå en avtale om salg når man ser at det uansett går mot ekspropriasjon.